Nils Christian Stenseth er nestleder ved Senter for pandemi- og én-helseforskning og professor i økologi og evolusjonsbiologi. Når han blir bedt om å gi en kort introduksjon til sin akademiske bakgrunn, starter historien tilbake i 1968, og det er klart at dette ikke er en kort historie å fortelle. Nils Christian er økolog, evolusjonsbiolog og har vært ved Kristine Bonnevies Hus så lenge det har eksistert. For Nils Christian er det viktigste at arbeidet er solid, mens nytten kan komme i andre rekke.
En del av Blindern
Nils Christian studerte og arbeidet ved Universitetet i Oslo i lang tid.
– Jeg startet her i 1968, og jeg begynte å jobbe med lemen, delvis her i Norge, på Finse, og delvis i USA ved Point Barrow. Jeg fikk min første vitenskapelige artikkel på trykk i 1974, om lemen. Jeg tok ikke en mastergrad, men jeg tok en dr.philos. I 1978 forsvarte jeg avhandlingen min, og så flyttet jeg til Lunds universitet. Jeg var der i et par år og pendlet litt frem og tilbake.
Han fant alltid veien tilbake til Universitetet i Oslo. I 1980 ble han utnevnt til førsteamanuensis i populasjonsbiologi. Han har arbeidet med et bredt spekter av temaer, inkludert evolusjonsteorien «Red Queen»:
– For å holde seg i live som art, må du utvikle deg så raskt du bare kan. På samme måte må arter utvikle seg hele tiden for ikke å dø ut.
Etter mange år med forskning på populasjonsbiologi, var Nils Christian interessert i å finne noe nytt å jobbe med. Han var stolt av arbeidet han hadde gjort på hvordan klimavariasjoner påvirket økologien, men ønsket å jobbe med noe konseptuelt nytt.
– Så jeg gikk rundt til folk og sa: «Jeg vil gjerne studere sykdomssystemer». Jeg ønsket å studere et sykdomssystem blant mennesker, hvor man for å forstå dynamikken på tvers av rom og tid i de berørte menneskelige befolkningene, måtte forstå – og studere – dynamikken til patogenet ute i naturen.
En god venn av Nils Christian tok kontakt med ham og ba ham samarbeide med en gruppe mennesker fra Kasakhstan og nabolandene. Han ba Nils Christian bli med på denne forskningen og forsøkte å lokke Nils Christian ved å fortelle om deres interessante asiatiske data på Yersinia pestis, bakterien som forårsaker pest hos mennesker.
– Jeg sa, tusen takk for at du tenkte på meg, men jeg har virkelig for mange andre ting å gjøre. Jeg kan egentlig ikke gjøre det. Hvis jeg starter et nytt prosjekt nå, blir jeg kanskje gal.
Året etter fikk Nils en ny telefon. Den samme vennen ba ham igjen om å bli med på forskningen – men Nils Christian takket nei igjen. Vennen ringte imidlertid opp igjen med et tilbud Nils ikke kunne avslå:
– «Nils, jeg er sikker på at du skal på en middag i morgen kveld. Hvorfor tar du ikke den middagen i København?» Og jeg reiste til København. I løpet av den middagen ble jeg i hovedsak prosjektleder for et Yersinia pestis-/pestprosjekt i Kasakhstan.
Et liv om pest
Nils Christian forteller entusiastisk om pesten og bakterien som forårsaker den. Han forteller oss om pestens historie, de ulike variantene og om den første forskningen på den.
– Pest forårsakes av en bakterie som heter Yersinia pestis. Pest hos mennesker kommer i ulike former, dels byllepest og dels lungepest.
Det er viktig å komme seg til lege så fort som mulig hvis man har pest. Nils Christian gir en person fire dager, og hvis personen ikke har vært hos legen for å få behandling – er de døde. Pest smitter på ulike måter. Byllepest-formen spres mellom mennesker gjennom lopper. Byllepest-formen kan også endre seg i kroppen, og utvikle seg i lungene. Denne lungepest-formen kan smitte gjennom dråper.
– Det er en svært dødelig sykdom. Under Svartedauden døde halvparten av den menneskelige befolkningen i Europa i løpet av et par år. COVID-19 er ingenting i sammenligning. 50 % av befolkningen, mer i Sør-Europa og mindre i Nord-Europa. 50 % i gjennomsnitt.
Forskningen Nils Christian har utført har vært revolusjonerende ved å se på pest fra et annet perspektiv enn som et folkehelseproblem. Det er fortsatt mange ukjente faktorer når det gjelder pest. Det er en gammel sykdom som fortsatt forekommer i dag, og for å forstå historien må vi forstå hvorfor så mange mennesker døde.
Nils Christian har lett etter sammenhenger mellom klimavariasjoner i Sentral-Asia og forekomsten av pest i Europa. Når det er gode pestforhold i Sentral-Asia, kan man finne pest i Europa omtrent ti år senere. Pesten som finnes i naturen og i dyrelivet smitter over til menneskebefolkningen når bestanden av vertsgnagere kollapser – akkurat som lemenkollapser etter toppår for lemen. For å forstå historien må vi bedre forstå smitteoverføringen fra natur til mennesker.
The Synergy Plague
– Jeg vil beskrive Synergy Plague-prosjektet med «pest, historie og biologi». «Pest» er en sykdom, forårsaket av et patogen. «Historie» er egentlig å studere i arkiver og finne rapporter om hva som har skjedd. Og så «biologi» av ulike slag, populasjonsbiologi, men egentlig hele spekteret av biologi.
I 2022 var det et spørsmål om hvorvidt det fantes et langvarig pestreservoar i Europa, og om det noen gang har vært et. Svaret på dette var et klart «nei». Nils Christian la merke til interessen bak dette spørsmålet og etablerte Synergy Plague-prosjektet.
– Vi bør forstå biologien til denne sykdommen for å forstå menneskets historie.
For å lære, er det viktig å kjenne historien til det man studerer. Når det gjelder pest, endret den historien og retningen på den gjennom hele Europa. Under covid-19 opplevde vi en lignende type kaos i samfunnet som det samfunn under pestutbrudd opplevde.
– Ingen hadde hørt om Zoom før, få hadde hørt om Teams, men plutselig brukte alle dem. Det endret historien.
Forskningen passer godt inn under temaet «One Health» (én helse). Nils Christian forklarer begrepet ved å koble økologer som jobber med patogener i naturen, sammen med folk som jobber med folkehelse og med patogener i mennesker. På denne måten er det lettere å se sammenhengen mellom natur og mennesker, og hvordan disse komponentene påvirker hverandre ved smitteutbrudd.
– Vår ambisjon ved Senter for pandemi- og énhelseforskning må være å gjøre definisjonen og forståelsen av smittsomme sykdommer og én-helse bedre og mer solid.
ERC Synergy-prosjektet er et én-helseprosjekt. Prosjektet fokuserer på en viktig sykdom i fortiden for å forbedre vår forståelse av nåværende og fremtidige trusler. Klima er også en viktig faktor når det gjelder spredningen av sykdommen. Periodisk forekommer det epidemiske sykdomsutbrudd i ulike geografiske områder av verden. Med klimaendringer kan eksisterende mønstre endre seg, og noen sykdommer kan spre seg raskere, eller nye sykdommer kan oppstå.
– En drivkraft i arbeidet mitt har aldri noensinne vært å være nyttig. Men en drivkraft må være å gjøre solid arbeid. Jeg blir veldig glad hvis folk synes arbeidet jeg gjør er veldig nyttig.
Takk til Nils Chr. Stenseth for deltagelsen.