Senter for pandemier og én helseforskning (P1H) har som mål å gjennomføre en intervjuserie, «P1H Coffee Break», med forskere for å øke forståelsen og bevisstheten rundt pandemier og én helse.
Hvordan vil du beskrive forskningen din med tre ord?
Jeg skulle akkurat til å si digital transformasjon av helsevesenet, men det er mer enn tre. Deretter tenkte jeg på digital helse, men det er bare to. Jeg går for digital helseinnovasjon.
Omtrent gjennom siste tiåret har jeg vært sterkt involvert i forskning i skjæringspunktet mellom helsevesen og IT. Jeg har gjort det i mange forskjellige typer studier, både mikro- og makrostudier.
Jeg har en bakgrunn innenfor informasjonssystemer, helsevesen er noe jeg har blitt involvert og interessert i, i løpet av min forskerkarriere.
Det siste tiåret har jeg gjort studier som har fokusert på svært spesifikke digitale helseintervensjoner på klinisk nivå. Det er det jeg kaller mikronivå. Det er e-helsestudier. I det siste har jeg vært involvert i større makronivåstudier. For tiden er jeg ved Institutt for informatikk og tilknyttet Health Information Systems Programme. Vi driver med aksjonsforskning i lav- og mellominntektsland.
Vi prøver å distribuere en helseanalyseplattform som gir lav- og mellominntektsland beslutningsstøtte. Med beslutningsstøtte mener jeg at folkehelseansatte skal få beslutningsstøtte når det gjelder hvordan klimavariabilitet påvirker menneskers helse.
Hva motiverte deg til å forske på dette spesifikke emnet? Hva brakte deg inn i helseinformatikk?
Det virket som en mer produktiv og meningsfull bruk av tiden min, og det vitner om en personlig motivasjon for å bidra til å lindre noen av de samfunnsproblemene vi står overfor nå og i fremtiden. En “fun fact” er at jeg tidligere jobbet for et forsvarsselskap som handlet om kuler og våpen, og det å satse mer på helsevesen virket mer i tråd med mine personlige verdier.
Hva er målet med forskningen du utfører?
Målet med forskningen min er å bidra til å håndtere denne ujevne byrden på lav- og mellominntektsland av klimaendringers innvirkning på menneskers helse. For oss her i det globale nord, i de nordiske landene, får vi kanskje litt varmere somre. Kanskje vi ville fått noen flere ekstreme værhendelser, men vi vil sannsynligvis ikke oppleve de samme negative konsekvensene, i hvert fall ikke i overskuelig fremtid, som mange land i det globale sør. Disse landene vil oppleve en økning i vektorbårne sykdommer og mye annet, mer flom, mislykkede avlinger, underernæring og så videre.
Klimavariasjoner eller klimaendringer har virkelig negative konsekvenser for land i det globale sør. Jeg ønsker å bruke en betydelig del av forskningstiden min på å bidra til å løse disse problemene. Dette kan jeg gjøre gjennom informatikkrelatert forskning.
Vi har utviklet en ny AI-plattform som gir folkehelsemyndighetene verktøyene og beslutningsinnspillene de trenger for å planlegge fremover, slik at de ikke blir tatt på senga når det plutselig er en økning i, for eksempel malaria eller denguefeber, eller noe annet. De kan faktisk se sykdommen komme, og de kan planlegge deretter.
Det er forhåpentligvis mitt lille bidrag til et veldig, veldig stort problem.
Hvorfor synes du dette temaet er så viktig?
Jeg synes temaet er spesielt viktig i dag. Nå som vi opplever et globalt politisk klima i endring, tenker jeg spesielt på de nye politiske signalene fra Nord-Amerika, hvor klimaendringer debatteres på en negativ måte. Jeg trodde ærlig talt at vi hadde kommet til enighet om at klimaendringer er et faktum, og at det vil ha negative konsekvenser. Den enigheten ville presse oss til å gjøre vårt beste for å forske og prøve å lindre disse problemene, men det ser ut til at vi går tilbake.
Med dette politiske klimaet ser vi en svært uheldig nedgang i finansiering til svært viktige helseprogrammer globalt. USAID er det fremste eksemplet på at dette blir kuttet fra dag til dag. Mange av landene som var avhengige av den hjelpen kan ikke lenger stole på den, og de sliter enda mer.
Jeg synes det gjør den typen forskning vi gjør her på HISP-senteret desto mer relevant.
Hvordan er studiene dine relatert til One Health-konseptet eller pandemistudier?
I hovedsak ser vi på dette fra et planetarisk helseperspektiv. One Health er en del av “Planetary Health”. På lang sikt ønsker vi å skalere innsatsen vår til å omfatte bredere perspektiver enn bare klima og klimavariabler og menneskers helse, men vi må starte et sted.
Derfor startet vi med noe som ligger oss nært, fordi plattformen vår brukes i mer enn 70 land. Den kalles DHIS2-plattformen, som er et helseinformasjonssystem som fokuserer på menneskers helse.
Sammen med alle våre partnere begynte vi å registrere og bruke folkehelsedata. Det var naturlig for oss å starte der og deretter prøve å integrere klimafaktorer, klimavariabler, i forsøket på å forutsi virkningen av klimavariabilitet på klimasensitive sykdommer i landene vi samarbeider med, for eksempel.
Vi ønsker å utvide perspektivet vårt, og vi gjør også mindre forskningsprosjekter med noen av våre partnere.
Det er en studie som er nært knyttet til One Health, som jeg gjorde for et par år tilbake i Rwanda, som fokuserte på antimikrobiell resistens.
Vi ønsker definitivt å fokusere mer på det. Studien forsøkte å forutsi hvordan sykdom kunne oppstå, tre måneder frem i tid grunnet klimavariabilitet. Dette kunne gjelde sykdommer, som for eksempel malaria.
Det er superkomplekst å integrere alle de ekstra faktorene som gir oss et én helse-perspektiv. Vi anerkjenner viktigheten av én-helse og planetariske helseperspektiver, men vi er også veldig ydmyke når det gjelder våre nåværende evner til hva vi kan få til. Vi må starte med det vi har og det vi tror vi kan få i gang, og deretter skalere derfra.
Samarbeider dere med partnere fra hele verden?
Ja, vi har et spesifikt team her i Oslo. Det er det sentrale HISP UIO-teamet, som er ansvarlig for å utvikle og vedlikeholde DHIS2-plattformen og plattformen for klimahelseanalyse.
Rundt i de forskjellige landene vi samarbeider med, har vi lokale HISP-grupper, og de er våre implementeringspartnere. De jobber tett med folkehelseansatte, institusjoner og myndigheter for å finne ut av og gi oss informasjon som er nødvendig til de lokale HISP-gruppene som vi har ansvar for. Vi tror at våre partnere er best egnet til det. Vi prøver å lytte til deres behov og utvikle verktøyene de trenger, og deretter deltar vi i felles forskningsinnsats.
Hvert HISP-senter har sin egen spesialitet?
Ja, det er et komplekst oppsett. Det vi i hovedsak gjør er å bidra til det vi kaller kapasitetsbygging. Vi bidrar til å bygge lokal kapasitet, og vi gjør det på forskjellige måter. Vi har et implementeringsteam her, og de jobber tett med utviklerne i de ulike lokal-teamene. De gir støtte til landene når det gjelder implementering av plattformene, men også integrering av plattformene med andre systemer, import av data, lokale data til plattformene, og mer.
I tillegg til det har vi en forskningsarm, og jeg er representant for forskningsarmen. Dette er en forskningsgruppe for informasjonssystemer, og vi gjør studier sammen med våre partnere. Jeg har flere doktorgradsstudenter som jobber i disse lokale HISP-gruppene, og jeg forsker med dem for å identifisere problemer, og vi prøver å løse disse problemene sammen.
Jeg kom nettopp tilbake fra en felttur i Uganda, og neste måned skal jeg til Nepal for noen ekstra feltstudier, og det handler om å lære fra våre partnere og hva som skal til for å implementere disse verktøyene i praksis. Så tar jeg med meg den kunnskapen tilbake for å informere resten av teamet her.
Er det noe du vil legge til?
Jeg setter pris på tverrfagligheten i den typen forskning vi gjør, den er viktig. Vi jobber virkelig på tvers av så mange forskjellige domener.
Det er alt fra mer klassisk helsevesen, som kan være i form av epidemiologi, men også folkehelse. Igjen har du informatikk og klimatologi. Det er så mange forskjellige ekspertiseområder vi prøver å koble sammen og bruke i disse veldig store, eksistensielle problemene. Det gjør det spennende å være en del av denne reisen, og å invitere andre fra andre felt til å delta i denne innsatsen.
Takk til Sune for deltagelsen. Sjekk ut vår Instagram på @pandemicscentre.uio for å se utdrag fra intervjuet.