Senter for pandemi- og én-helseforskning (P1H) har som mål å gjennomføre en serie intervjuer, «P1H Coffee Break», med forskere for å øke forståelsen og synligheten knyttet til pandemi - og en-helsefeltet.
Hvordan vil du beskrive forskningen din med tre ord?
Omfattende – Jeg ønsket å skape en omfattende oversikt over religiøs vaksineskepsis som fenomen. I tillegg var materialet mitt i seg selv ganske omfattende.
Prosjektet mitt bestod av tre deler. Først gikk jeg gjennom tidligere forskning med mål om å skape en oversikt over hva som er kjent om ulike typer religiøs vaksineskepsis. I den andre delen undersøkte jeg de ikke-medisinske fritakene fra vaksinasjonspåbud for skoler/barnehager i alle de 50 amerikanske delstatene (pluss District of Columbia) for å se hvordan de behandler «religion». Til slutt gjennomførte jeg fire casestudier for å analysere hvordan sekulære og religiøse argumenter brukes av vaksinekritikere i USA. Tre casestudier omhandlet rettstvister, og en fokuserte på et opplysningshefte rettet mot harediske mødre, en form for ortodoks jødedom.
Interessant – Jeg kjedet meg aldri da jeg jobbet med dette prosjektet. Jeg lærte mye om vaksinasjonspolitikk (strategier, fordeler, utfordringer), religiøs tro og bekymringer om helse og sykdomsforebygging, og samspillet mellom religion og politikk i USA.
Relevant – Vaksinering generelt, og barnevaksinering spesielt (som var mitt hovedfokus), er viktige helsetiltak, som vanligvis anerkjennes som noe positivt, men som likevel av og til møtes med skepsis og avvisning. Å forstå religionens rolle kan være gunstig for helsepersonell og beslutningstakere, og det kan også bidra til en mer balansert og faktabasert offentlig debatt.
Hva motiverte deg til å forske på dette temaet?
Jeg tror det først og fremst var muligheten til å kombinere min todelte bakgrunn som helsepersonell (sykepleier/fysioterapeut) og religionsforsker. Jeg startet prosjektet i 2017, noen år før Covid-19 pandemien og før det var et økt fokus på hvordan religion kan påvirke folks vaksinebeslutninger. Den gang var det på en måte et «nisjetema». Så kom 2020, og det ble plutselig veldig relevant på en annen måte.
Sykdomsforebygging og vaksinering er viktige temaer, og det er selvfølgelig mer meningsfullt å bidra med kunnskap som ikke bare er interessant, men også nyttig.
Hva var hensikten med forskningen?
Hensikten med prosjektet mitt var å finne ut mer om religionens rolle i beslutningsprosessen om vaksinering. Det finnes noen fordommer der ute om at folk bare bruker religiøse argumenter som unnskyldninger for å unngå vaksinasjonskrav. Jeg ville vite hva tidligere forskning har funnet om temaet, og jeg ville skape en oversikt over de ulike typene religiøs vaksineskepsis som finnes.
Den første delen av avhandlingen min fokuserte på: Hva vet vi egentlig om religiøs vaksineskepsis? Basert på en litteraturgjennomgang utviklet jeg en typologi med fem hovedtyper. Målet var å fremheve de særegne kvalitetene ved de ulike religiøse innvendingene mot vaksinering:
(1) en verdenssynskonflikt-type (worldview clash type), der vaksiner ikke gir mening som helsetiltak;
(2) en guddommelig vilje-type (divine will type), som representerer en form for passiv fatalisme;
(3) en umoral-type (immorality type), som anser enkelte vaksiner som uetiske på grunn av produksjonen eller effekten;
(4) en urenhet-type (impurity type), som peker på ingredienser som vil gjøre kroppen uren;
(5) en konspirasjons-type (conspiracy type), der en vaksine-sammensvergelse retter seg mot en religiøs gruppe.
Jeg ønsket også å undersøke hvordan religiøs vaksineskepsis samspiller med vaksinasjonspåbud for barn. I denne delen så jeg på USA, hvor alle 50 delstater krever at barn vaksineres mot minst noen sykdommer før de kan gå på skole eller i barnehage. De fleste delstatene tillater religiøse fritak, og noen aksepterer også fritak basert på personlige overbevisninger. Dette gjør USA til en fruktbar kontekst for å studere de religiøse argumentene til foreldre. Som for eksempel i rettssaker, hvis barna deres har blitt nektet et ikke-medisinsk fritak.
Jeg så på hvordan religiøse og sekulære innvendinger mot vaksinering har påvirket landskapet av obligatorisk barnevaksinasjonspolitikk i USA, og hvordan foreldre og andre vaksinekritiske aktører har reagert på slik lovgivning. Min gjennomgang av delstatenes bestemmelser om ikke-medisinske fritak viste hvordan den opprinnelige, betydelige innflytelsen fra Christian Science i stor grad er erstattet med mer nøytrale religiøse fritak. Selv om elementer av de opprinnelige kriteriene fremdeles finnes i noen delstaters bestemmelser som språklige levninger.
Mine fire amerikanske casestudier viste hvordan foreldre fortsatt bruker rettstvister, blant andre tiltak, for å sikre retten til å nekte å vaksinere barna sine, og at religiøse innvendinger ikke alltid kan skilles fra sekulære argumenter.
Hvorfor er dette temaet viktig?
Temaet er viktig fordi det handler om viktige valg om barnas helse som de fleste foreldre må ta. For helsepersonell og beslutningstakere kan det være viktig å forstå årsakene til at noen foreldre er skeptisk til vaksinering eller avviser det fullstendig. De fleste foreldre vil bare gjøre det beste for barna sine, og fordommer og mangel på forståelse kan hindre dialog og føre til at foreldre føler seg fremmedgjort fra helsevesenet.
Hvordan er studier om pandemier og en-helse relatert til ditt forskningsfelt?
I studiet av religion kan vi praktisk talt undersøke hvilket som helst aspekt av religion. Religion har alltid spilt, og spiller fortsatt en viktig rolle i mange menneskers liv. Det kan påvirke deres daglige rutiner og beslutninger; deres holdninger til helse, sykdom og død; deres respons på katastrofer og vanskeligheter; kostholdet deres; deres bruk av medisiner; og så videre.
Religionsforskning kan derfor bidra med relevant kunnskap, som kontekstualisering og grundige forklaringer av religiøst motiverte argumenter og responser (for eksempel på pandemier, vaksinasjonskampanjer, hygienetiltak, og så videre).
Takk til Hanne for deltagelsen. Sjekk ut vår Instagram på @pandemicscentre.uio for å se utdrag fra intervjuet.