Det nye EU-prosjektet “A cloud-based systems-immunology platform for reliable predictions of vaccine efficacy”, VAXPRED, koordineres av UiO og har oppstart 1. september.
Gunnveig Grødeland skal lede prosjektet sammen med nestleder Victor Greiff. Begge er forskere ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Institutt for klinisk medisin.
– Hovedmålet er å utvikle modeller som kan forutsi hvordan antistoffer vil dannes etter vaksinering mot ulike virus. Modellene kan hjelpe oss å lage vaksiner som treffer enda bedre, forteller Grødeland.
VAXPRED skal bidra til økt kunnskap om hvordan vaksiner virker på individnivå.
God vaksineeffekt hos hver enkelt vil bli enda viktigere i fremtiden
Frem til i dag har vaksineutvikling hovedsakelig handlet om å oppnå beskyttelse på befolkningsnivå. Det å oppnå flokkimmunitet har hittil vært målet for bekjempelse av truende infeksjonssykdommer.
– Men vi ser nå at det flere steder i verden brer om seg en vaksineskepsis som i liten grad er fundert på fagkunnskap. Dette resulterer i at det ikke lenger er mulig å oppnå flokkimmunitet alle steder i verden, sier prosjektlederen, og fortsetter:
– I en slik situasjon blir det enda viktigere at vaksinene fungerer effektivt i hver vaksinerte person.
Ingen vaksine gir derimot full beskyttelse i alle personer.
– Men modellene som vi skal utvikle i VAXPRED kan brukes til å forsøke å designe vaksiner som har en bedre effekt hos hver enkelt, forteller forskeren.
Nye virus kan være vanskeligere å lage vaksiner mot enn koronaviruset
Foto: UiO.
– Vi har under SARS-CoV-2-pandemien sett at gode og effektive vaksiner har blitt utviklet veldig raskt, sier Grødeland, og legger til:
– Men det er ikke gitt at det vil bli like enkelt med det neste viruset som vi trenger vaksiner mot.
Modellene skal gi kunnskap som gjør at vaksineutviklere vil kunne forutsi akkurat hvilke deler av et virus som immunresponsene våre vil gjenkjenne.
– Denne kunnskapen vil være viktig for å lage vaksiner mot ukjente virus. Det vil også gjøre at vi kan identifisere tidlig i et utviklingsløp hvilke vaksiner som faktisk har høyest sannsynlighet for å være effektive, sier Grødeland.
Skal lage modeller ved hjelp av maskinlæring, genetikk og immunologiske data
Modellene skal lages ved hjelp av maskinlæring, genetikk og immunologiske data fra hele Europa. Forskerne skal se på hva som er fellesnevnere i ulike gruppers immunsystem.
– Vi skal altså se på hvordan genetikk og om folk har vært utsatt for lignende virus tidligere vil påvirke hvordan immunsystemet responderer på et nytt virus, forteller Grødeland.
Modellene skal deles via en skybasert plattform på nettet.
– Vi håper å ende opp med et verktøy der man kan legge inn data om en bestemt vaksine, og få ut informasjon om hvordan denne vil kunne danne immunresponser i ulike individer, sier hun.
Det medisinske fakultet gratulerer med tildelingen
Prodekan for forskning Jens Petter Berg gratulerer Gunnveig Grødeland og medarbeidere med tildelingen på vegne av Det medisinske fakultet.
– Grødeland har i over ett år markert seg som en høyt skattet og profilert formidler av virus- og vaksineinformasjon. Det er storartet og svært imponerende at hun samtidig har hatt kapasitet til å samle et internasjonalt team av forskere og har skrevet en så sterk søknad at den har fått tilslag i hard konkurranse i EUs utlysninger av forsknings- og innovasjonsmidler, kommenterer Berg, og fortsetter:
– Pandemien har gitt oss nye metoder for vaksineutvikling og vaksinering. Jeg er sikker på at VAXPRED kommer til å ta dette videre slik at vi får enda mer effektive og bedre tilpassede vaksiner. Grødeland og forskerteamet hennes ønskes lykke til med prosjektet!
VAXPRED inngår som del av konsortiet Inno4vac
EU-tildelingen samler partnere fra Danmark, Tyskland, Portugal og Nederland i arbeidet. GSK og Sanofi inngår som industrielle partnere.
VAXPRED er en del av et enda større IMI-EU konsortium kalt Inno4vac. Tre andre tema i Inno4vac er (1) utvikling av nye og forbedrede smittemodeller i mennesker; (2) utvikling av nye og bedre cellebaserte modeller for vurdering av vaksineeffekt; og (3) strømlinjeforming av vaksineproduksjon.
– Dette større samarbeidet i Inno4vac gir oss i VAXPRED tilgang til data og kunnskap som vil være svært relevante for utviklingen av modellene, samtidig som vi vil kunne bidra til mer effektive studiedesign for de andre gruppene, avslutter Grødeland.