Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Charlotte Suetta, Københavns Universitet, Danmark
2. opponent: Professor Lars Nyberg, Luleå tekniska universitet, Sverige
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Haakon Meyer, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Erik Bautz-Holter, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Astrid Bergland, Høgskolen i Oslo
Sammendrag
I Norge er det ca 9000 personer som pådrar seg hoftebrudd årlig. Dette er, som oftest, eldre som i utgangspunktet har et multippelt sykdomsbilde. Antall fall og hoftebrudd vil trolig øke med økning både i antall eldre og med økt levealder. Risikoen for fall øker med alderen og det er veldokumentert at 30 % av de over 65 år faller minst en gang i året. Fall er den viktigste årsaken til utilsiktede skader blant personer i alderen 65 år og eldre, ca 90 % av hoftebrudd, hos begge kjønn, skyldes et enkelt fall fra stående høyde.
I sin avhandling Fall and hip fracture among older people living at home har fysioterapeut og forsker Hilde Sylliaas vist at det er sammenheng mellom fall og mortalitet blant en gruppe hjemmeboende kvinner. Ved to fall eller flere, øker risikoen for mortalitet i denne gruppen. Det ser ut til at eldre fallere synes å ha markert økt dødelighet.
Videre har Sylliaas og hennes medarbeidere vist at det er flere faktorer som forklarer funksjon og selvrapportert helse tre måneder etter hoftebrudd. Studien viser at de som var avhengige av ganghjelpemiddel utendørs, samt hadde redusert selvrapportert fysisk helse, redusert kognitiv funksjon og redusert selvstendighet i dagliglivets hadde større sjanse for å være avhengige tre måneder etter bruddet enn de som var uavhengige før bruddet.
Treningsstudien gir klare indikasjoner på at hjemmeboende hoftebruddpasienter kan ha god nytte av veiledet styrketrening i opptreningssituasjonen. Treningen gir gevinster i fysisk funksjon, styrke og balanse. Styrketrening kan også påvirke funksjonell ytelse og bedre dagliglivets aktiviteter. Tolv ukers styrketrening en gang i uken, som en oppfølging etter en mer intensiv treningsperiode, syntes å forbedre styrke og utholdenhet, selvrapportert IADL og selvopplevd helse etter hoftebrudd. Studien tyder på at hoftebruddpasienter kan prioritere på langvarig oppfølging for å oppnå forbedringer som er viktig for selvstendig funksjon.