Første forskningsenhet for eksperimentell gnotobiologi i Norge

Den nye forskningsenheten for eksperimentell gnotobiologi ble høytidelig åpnet torsdag 16. februar på Rikshospitalet, som den første av sitt slag i Norge.

Henrik Rasmussen ved Avdeling for komparativ medisin og Espen Melum ved NoPSC. Foto: Julie N. Kvaal

- Vi skal i dag feire det som er slutten på en skikkelig dugnadsjobb, åpnet Tom Hemming Karlsen da Forskningsenheten for eksperimentell gnotobiologi ble åpnet.

Karlsen er leder for Norsk Senter for primær skleroserende cholitt (NoPSC) som sammen med Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus står bak den nye forskningsenheten.

- Vi har nå som første lokalitet i Norge fått til en mulighet til å drive avl av bakteriefrie mus. Den representasjonen og det verktøyet som vi nå får, er et universelt behov i Oslomiljøet for å kunne drive effektiv forskning innenfor fagfeltene, påpekte han.

Bakteriefrie mus

Gnotobiotisk kommer fra gresk og betyr «kjent liv». Innen medisinsk forskning betyr gnotobiotisk bakteriefritt, som i bruken av bakteriefrie mus.

- De fleste forsøksdyr vi kjøper eller avler er en «black box» med hensyn til sin mikroflora. Det vil si at vi overvåker dyrene for fravær av visse mikroorganismer som vi ikke ønsker å få inn i forsøksdyravdelingen, men ellers vet vi ikke hva de har av andre bakterier og virus fra før, forteller Henrik Rasmussen.

Han er leder for Avdeling for komparativ medisin hvor den nye enheten er lokalisert, og den som har vært primus motor for å få fasilitetene på plass. Komparativ medisin er en del av Oslo sykehusservice (OSS) ved UiO og OUS.

Ved å ha bakteriefrie mus tilgjengelig kan forskerne tilføre den mikroflora som de ønsker å studere, og plassere dem i den eksperimentelle settingen som forsøkene krever.

- Det kan være noen få bakterier eller en full kjent eller ukjent mikroflora. Så kan vi studere effekten på musene, og sammenligne med bakteriefrie og konvensjonelle mus, forklarer han.

Viktig bidrag i medisinsk forskning

Direktør i Oslo sykehusservice (OSS) Geir Teigstad hadde fått æren av å klippe den rød snoren på åpningen av Forskningsenheten for eksperimentell gnotobiologi. Til venstre Henrik Rasmussen. Foto: Julie N. Kvaal

Bruken av gnotobiotiske dyr gir ny og viktig kunnskap om sykdommer og sykdomsutvikling, og gir betydningsfulle bidrag innen medisinsk forskning.

- Denne enheten betyr at vi kan studere samspillet mellom mikroorganismer og vertsorganismen, og betydningen for normal fysiologi og for patologiske prosesser, som for eksempel sykdommer i lever og tarm, utdyper Rasmussen.

Den nyåpnede forskningsenheten er den første av sitt slag i Norge.

Den har isolatorer og tilhørende utstyr for oppstalling, avl og eksperimentell bruk av gnotobiotiske mus, og vil være tilgjengelig for prosjekter ved UiO og OUS som ønsker å gjøre forsøk med bakteriefrie dyr.

 

Av Julie Nybakk Kvaal
Publisert 21. feb. 2017 15:01 - Sist endret 21. feb. 2017 15:01