En fantastisk reise

Senter for immunregulering (CIR) har akkurat avsluttet sine 10 år som senter for fremragende forskning. Det har vært ti fruktbare år.

– Det har vært 10 helt fantastiske år, sier Ludvig M. Sollid, senterets leder.

Gjesteforskere

Sollid ønsker spesielt å trekke fram gjesteprofessorprogrammet. CIR har hatt besøk av en serie velrennomerte internasjonale professorer.

– Statusen som SFF og den økonomiske støtten har gitt oss muligheter man vanligvis ikke har, sier Sollid. – Gjestene har vært på senteret en uke, og besøkene har ført til nye ideer, større forskermobilitet, fruktbare samarbeid og gode publikasjoner. De har dessuten holdt foredrag åpne for et større publikum enn bare senteret

– Jeg er sikker på at besøkene har vært utviklende for både unge og mer etablerte forskere ved senteret, fortsetter Sollid.

Regulering av immunsystemet

Forskerne i CIR har studert hvordan immunsystemet regulerer egen aktivitet. Hvorfor feiler det av og til, og hva skjer da? Kan vi utvikle medisiner som forbedrer livet til pasientene?

Senteret har lært oss mye om mekanismene bak flere sykdommer, blant annet cøliaki, luftveisallergi og B-celle kreft.

T-B samarbeid

Sentralt i forskningen står de to viktigste celletypene i det adaptive immunsystemet, T- og B-cellene. Disse cellene sørger for at immunresponser er spesifikke, de regulerer en myriade av andre celler og de sørger for at immunsystemet har hukommelse. Samarbeider ikke disse cellene som de skal er det mye som kan gå galt. Vi kan for eksempel utvikle allergi eller få autoimmune sykdommer.

Cøliaki

Forskerne i CIR vet nå mer om hvordan uønskede T-celler i cøliaki blir aktivert. De har utviklet en metode for å påvise nettopp disse T-cellene. For pasientene er dette et stort fremskritt, siden vi kan påvise cøliaki også hos dem som allerede star på glutenfri diet.

B-celler har og en rolle i cøliaki, og også på dette området har senteret gitt oss grunnleggende ny innsikt. Sollid fikk i senterperioden et ERC Advanced Grant for å gjøre studier av disse B-cellene.

Langlivede plasmaceller

En undergruppe av B-cellene som heter plasmaceller har fått forskernes interesse. Studier fra senteret har vist at plasmaceller kan overleve i flere ti-år i tarmen. Dette åpner for utvikling av vaksiner mot sykdomsfremkallende mikroorganismer i tarmen.

Musemodeller

Senterets forskere har og utviklet musemodeller som de har brukt til å studere T-B-samarbeidet i cellenes naturlige miljø. De har sett på hvordan autoimmune sykdommer utløses og på hvilke mekanismer cellene bruker til å kommunisere. De har og sett på transport internt i cellene.

Regulering av halveringstid

Serumproteinet albumin og et protein på cellene som kalles neonatal Fc reseptor har og fått mye oppmerksomhet. Binding mellom disse to påvirker levetiden til albumin i blodet. Forskere ved CIR har designet albuminvarianter som binder enda bedre til denne reseptoren, og som dermed får lengre levetid. Ved å fusjonere legemidler til de modifiserte albuminmolekylene kan også legemidlene få lenger levetid i blodet. Arbeidet får trolig store implikasjoner for utvikling av nye biologiske legemidler.

Et innovativt senter

CIR har vært et innovativt senter. Siden oppstarten i 2007 har senterets forskere stått bak 28 patenter og patentsøknader. Gründerviljen har og gitt resultater, og to firmaer har oppstått fra forskningsgrupper i CIR.

All denne innovative virksomheten har bidratt til å bygge bro mellom grunnforskning og klinisk medisin.

Inn i historiebøkene

CIR som senter går nå inn i historiebøkene.

– Jeg må innrømme at det er litt trist at senteret ikke kan fortsette, sier Sollid. CIR har blitt et svært velfungerende senter som nyter stor internasjonal anerkjennelse.

Men selv om SFFet avsluttes skal kompetansen beholdes. CIR får status som “Scientific Excellence Research Thematic Area” (SERTA) forskningsnettverk, noe som innebærer to faste vitenskapelige stillinger og noe finansiell støtte. Den finansielle støtten skal gå til å opprette et 5-årig program som skal i vareta de mest suksessfulle strategiske tiltakene i CIR. CIRs aktivitet fases ellers inn i fakultetets og sykehusets forskning. 

– Fakultetet er stolte over å ha vært vertsinstitusjon for CIR, sier prodekan for forsking og innovasjon, Hilde Nebb. – Det har vært inspirerende å følge og suksessen til senteret. Selv om senterperioden nå er over kan vi trygt feire det senteret har bygget opp gjennom disse ti årene.

 

Tall og fakta

  • Senterperiode: 1.12.2007-30.11.2017
  • Samarbeid mellom UiO (vertsinstitusjon) og OUS (likeverdig konsortiumspartner)
  • SFF-midlene fra NFR utgjorde ca 15% av senterets totale finansering
  • Ledelse: Ludvig M. Sollid (senterleder) og Inger Sandlie (nestleder).
  • Fem gruppeledere de første årene, så syv gruppeledere.
  • Senterstørrelse: omlag 100 personer
  • 450 artikler
  • 45 disputaser
  • 16 gjesteprofessorbesøk

     

    Du kan lese mer om senteret i CIRs sluttrapport (pdf, engelsk).


    Les mer

    Av Elin Lunde
    Publisert 12. feb. 2018 15:20 - Sist endret 14. feb. 2018 13:11