Samarbeidsprosjekt
CHARM- Research Centre for Habilitaton and Rehabilitation Models and Services – fikk bevilgningen fra Norges Forskningsråd (NFR) i konkurranse med 4 andre søkere. Senteret er et samarbeid mellom Høgskolen i Oslo, Universitetet i Oslo, Oslo Universitetssykehus, Sunnås sykehus, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) og Oslo Kommune. Det får 5 millioner kroner i årlig støtte de neste 5 årene.
Vanskelig og voksende felt
I følge Cecilie Røe, professor ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Klinikk for kirurgi og nevrofag ved Klinmed og prosjektleder for CHARM, er det veldig mye ugjort og udokumentert innenfor rehabiliteringsfeltet.
– Det er vanskelig felt, fordi det er de sammensatte tiltakene man må se på. Da må man trekke inn kunnskap fra ulike profesjoner, ulike miljøer og ulik metodikk. Dette er noe CHARM kan bidra til, sier Røe, og legger til:
– Vi håper at prosjektet kan bidra til å løfte forskningen kvalitetsmessig. At vi får mer kunnskap hva som er de gode tiltakene, hva som er de gode pasientløpene, og hvilke kostnads- og samfunnseffekter dette har.
Marit Kirkevold er professor ved Avdeling for sykepleievitenskap ved Helsam og blir senterleder for CHARM. Hun er enig i Røes uttalelse.
– Rehabiliteringsforskningen i Norge er et felt som trenger å utvikles og styrkes i betydelig grad, sier Kirkevold.
Bakgrunnen for at rehabiliteringsforskning er blitt særlig aktuelt den siste tiden er blant annet at:
- Stadig flere mennesker overlever skader og ulykker på grunn av bedre medisin og behandling
- Stadig flere barn overlever fødselskomplikasjoner, noe som gjør at flere vil leve med cerebral parese og andre funksjonshemninger
- Muskel-skjelettsykdommer, utmattelsessyndromer og psykiske lidelser rammer flere
- Eldrebølgen: Andel av befolkningen som er over 67 år gamle øker kraftig
Helhetlige behandlingsløp
Cecilie Røe er også en av lederne for Prosjekt A, som handler om behandlingsløpet på tvers av sektorer for pasienter med traumatiske hjerneskader (se oversikt nederst i artikkelen). Pasienter med traumatiske hjerneskader trenger akuttomsorg på skadestedet, intensivomsorg og langvarig rehabilitering. De er i gjennomsnitt et sted mellom 25 og 30 år og i utgangspunktet arbeidsføre. Noen av dem er så alvorlig skadet at de trenger hjelp for å greie seg selv.
– Pasientene trenger hjelp til å komme i aktivitet, og mange av dem trenger hjelp i forhold til arbeidssituasjonen, forteller Røe. – Pasientløpene er langvarige, og må sees i et langsiktig perspektiv. Det vil være mange aktører inne i bildet, som må samhandle langs en tidsakse og på tvers av samfunnsarenaer. Intensjonen i dette prosjektet er å evaluere de kjedene, og legge noen kriterier for kvalitet, sier Røe.
Brukernes perspektiv
En høy prioritet for CHARM er å få brukerperspektivet inn i de forskjellige prosjektene.
– Vi vet ikke nok om brukernes synspunkter - hva som er viktig for dem, i hvilken grad deres mål og verdier tas hensyn til, og hvordan dette i tilfelle påvirker rehabiliteringen, sier Kirkevold, og fortsetter: Vi trenger å utvikle gode metoder for å kunne integrere brukerperspektivet mer systematisk.
Brukerne skal derfor trekkes inn på et flere nivåer, både på et overordnet plan i styringsgruppen for senteret, og som aktive deltakere i utformingen av hvert av prosjektene. Noen av forskningsmiljøene som deltar har ekspertise på nettopp det å integrere brukernes perspektiv. Noen av miljøene som er involvert i Prosjekt B har kompetanse på å ta inn brukerperspektivet i forhold til demens, noe som kan ha overføringsverdi til de andre prosjektene.
– Man kan ikke sammenligne mennesker med demens med unge mennesker med traumatiske hjerneskader, men metodiske og etiske erfaringer kan ha overføringsverdi på tvers av gruppene. Noen av utfordringene med å integrere brukermedvirkning ved en kognitiv svikt er felles, sier Røe.
Helseøkonomi
De økonomiske sidene ved rehabilitering er lite belyst av tidligere forskning. Forskerne ser for seg at det er noen metodiske tilnærminger som kan brukes på tvers av prosjektene når det gjelder helseøkonomiske vurderinger. Blant annet på bakgrunn av dette ønsker forskerne å lage noen overordnede modeller på tvers av de ulike feltene.
Knytter miljøene sammen
Prosjektet skal knytte forskningsmiljøene og de kliniske miljøene tett sammen. Derfor kan det være kortere vei fra forskning til praksis- og kompetanseendring for dette prosjektet enn i andre tilfeller.
– CHARM-prosjektet fører til at forskerkompetansen i klinikken styrkes, samtidig som at den forskningen vi setter i gang er veldig relevant i praksis, sier Kirkevold
Fakta om CHARM - Research Centre for Habilitaton and Rehabilitation Models and Services
Senteret skal ledes av Marit Kirkevold.
Styringsgruppen ledes av Cecilie Røe og består av følgende medlemmer:
- Helsam – Nina Vøllestad, Terje Hagen
- Oslo universitetssykehus: Torgeir Bruun Wyller, Nils Olav Aanonsen, Reidun Jansen
- Høgskolen i Oslo: Per Koren Solvang
- Sunnaas Sykehus: Svend Rand-Hendriksen
- Nasjonalt kompetansesenter for revmatologisk rehabilitering (NKRR): Kåre Birger Hagen
- Oslo kommune: Kari Sletnes
- Funksjonshemmedes fellesorganisasjon: Øivind Skotland
De 5 forskningsprosjektene ved CHARM:
- Prosjekt A: “(Re)habilitation trajectories, from early to later phases and across social sectors (traumatic brain injuries )”
- Prosjekt B: “Comprehensive interventions in the community for elderly persons with sub acute loss of functional performance”
- Prosjekt C: “Evaluation of specialized habilitation services and user participation in grown up individuals with complex disabilities”
- Prosjekt D: “(Re)habilitation processes, intervention and services for children with disabilities”
- Prosjekt E: “Participation– goals and process evaluation at individual and societal levels”