English version of this page

Mindre tid til spisepause

Færre og færre elever i norsk skole får myndighetenes anbefalte 20 minutter til spisepause.

Matpakken er fortsatt populær i barneskolen, men målet om at alle elever i norsk grunnskole skal ha minimum 20 minutter til å spise den er enda ikke oppnådd. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Matpakken er fortsatt populær i barneskolen, men Helsedirektoratets mål om at alle elever i grunnskolen skal ha minimum 20 minutter til å spise den er enda ikke oppnådd. Ferske tall viser at det har vært en svak nedgang i spisetid siden 2006.

Minst tid til å spise har barna som går i 5. 6. og 7. klasse. I 2013 fikk bare 38 prosent av disse elevene minst 20 minutter, mot 45 prosent i 2006.

- Det er bekymringsfullt. Det viser seg også at vask av hendene gjerne inngår i tiden som er avsatt til matpause. Dette er en rutine som kan ta litt tid, spesielt hos de yngste elevene. Det er ikke bare-bare å skulle lose 25 til 30 stykker igjennom en håndvask, forklarer professor i ernæring Nanna Lien.

Hun var prosjektleder da forskere fra Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO i 2013 gjennomførte den landsdekkende spørreskjemaundersøkelsen blant kontaktlærere, skoleledere og ansatte i kantine og matbod på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Målet med undersøkelsen var blant annet å kartlegge i hvilken grad retningslinjene for skolemåltidet blir fulgt.

- Mer enn ren foring

Samtidig som antall minutter til rådighet for spising ikke alltid er like mange som ønskelig viser kartleggingen at det har vært en økning blant barneskoler hvor elevene har fullt tilsyn i matpausene.

- Dette er et svært positivt funn, sier Lien.

- Det å ha fullt tilsyn innebærer at en voksen person, enten lærer eller assistent, er til stede under hele matpausen. For de minste er dette kjempeviktig fordi det sikrer matro og gjør det lettere å spise. De yngste blir fort distraherte og gjør gjerne helt andre ting enn de skal uten tilsyn.

I følge Lien er fullt tilsyn en nøkkelfaktor for å sikre at barna har et trivelig spisemiljø, både fysisk og sosialt sett.

- Spisepausen skal være mer enn ren foring, poengterer hun.

Betydning langt utover det ernæringsmessige

Den typiske måltidsituasjonen i norsk skole er at barna sitter i klasserommet og spiser matpakkene sine. Det er også henting av melk og frukt. De voksne som er til stede skal sørge for rydding og ro til å spise. Dette gjelder særlig for de yngste, men de voksne samler også elevene gjennom felles aktiviteter og småprat.

- Den sosiale verdien av et godt felles måltid er stor. Derfor er det ønskelig at det sunne måltidet og den gode spisesituasjonen prioriteres¸ forteller Lien.

Skolemåltidet bør inkludere både sunn mat og gi barna et sosialt avbrekk fra undervisningen, mener professor Nanna Lien.

Foto: Gunnar F. Lothe

- Et godt organisert skolemåltid kan ha betydning langt utover det ernæringsmessige.  Det er en læringsarena hvor barna erfarer hvordan de gjennomfører et måltid. I tillegg er matpausene en viktig arena for sosial utvikling hos barna.

For Lien er drømmescenarioet for skolemåltidet en arena hvor barna får både sunn mat og det sosiale avbrekket de trenger fra undervisningen.

- På samme måte som vi voksne trenger pause fra arbeidet så trenger barna våre også det. Det er viktig å ha tid til småprat om andre ting enn det som har med undervisning å gjøre, sier Lien.

Skolen som normsetter og motvekt

Lien selv synes norsk skole legger ganske godt til rette for at hennes drømmescenario kan bli en realitet siden den i stor grad følger retningslinjene for skolemåltidet. Det tilbys både lettere melkevarianter og skolefrukt, og alle barn har tilgang til drikkevann.

- Utfordringen er å legge til rette for en hyggelig måltidsituasjon, samt at det er god kommunikasjon med hjemmet om hva matpakka bør inneholde, påpeker hun.

Sistnevnte er viktig i og med at mangel på kommunikasjon og informasjon kan føre til sosiale ulikheter blant barna.

- Men, jeg har full respekt for at dette er et tema det er vanskelig for lærere og skole å gå inn i, og retningslinjene sier lite om hvordan skolen skal få foreldrene med på laget, forteller Lien.

På spørsmål om det er skolen eller foreldrene som ansvaret for at barn og unge i Norge vet hva sunn mat og en god måltidsituasjon er svarer Lien med klar tale:

- Begge parter. For å klare dette er vi avhengig av et godt samarbeid mellom skolen og foreldrene. Vi vet at samfunnet står ovenfor store utfordringer med tanke på kosthold og overvekt. På den måten er skolens rolle som normsetter og motvekt til samfunnet veldig viktig i den grad den representerer det offentlige og det ansvaret det offentlige Norge har for folkehelsen.

- Samtidig kommer vi ikke langt uten å ha foreldrene med på laget. Det er få tema som er så personlig som det med mat, slår hun fast.

Mindre kjennskap til retningslinjene

Til tross for at det egentlig står ganske bra til med mat og måltidsituasjonen i norsk skole, viser tallene fra 2013-kartleggingen at det har vært en nedgang i hvor mange skoler som kjenner til Helsedirektoratets retningslinjer.

Bare litt over halvparten av skolelederne kjente til paragrafen om måltider i «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler» og Helsedirektoratets «Retningslinjer for skolemåltidet». Kjennskapen til retningslinjene har med dette gått ned siden forrige kartlegging i 2006.

Og uten kjennskap til retningslinjene kan veien bli lenger for å oppnå ønsket situasjon.

- Noen ungdomskoler tilbyr for eksempel sukkerholdige drikker, noe de ikke skal. Kantinenes tilbud er stort sett bra, men også blant disse tilbys det matvarer og drikker som ikke hører hjemme i en skolekantine.

- Hva tror du grunnen er til at ikke alle skoler kjenner til og følger retningslinjene fra staten?

- Jeg vil anta at det ikke har vært nok fokus på dette. Minimum én gang i året bør man se litt ekstra på retningslinjene med tanke på at det stadig kommer inn nye personer i skoleledelsen, sier Lien før hun avslutter:

- Vi må i alle fall ikke undervurdere at det må legges ned et kontinuerlig arbeid for dette hvis vi skal kunne forvente at skolene følger opp. Skolene har jo ikke bare disse retningslinjene de skal følge.

Lørdag 8. mars er professor Nanna Lien en av foredragsholderne på lørdagsseminaret "Lubne barn, overvektige voksne?". Seminaret er åpent for alle og arrangeres i anledning Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo sitt 200-årsjubileum.

Av Ingeborg A. Hjelle
Publisert 4. mars 2014 13:53 - Sist endret 28. juni 2018 09:58