Aktuelle forskningssaker

Vi er selv opphavet til bakterien, men det var først etter at den hadde vært innom kua at den ble farlig. På ferden hadde den utviklet antibiotikaresistens.

Kvinnens fett har et mer aktivt stoffskifte, men effekten forsvinner etter hvert.

Epigenetikk er studier av hvordan gener skrus av og på, og hvilke enorme muligheter dette gir kroppen vår.

Professor Jukka Corander (UiO) har fått 19,5 millioner fra Bergens forskningsstiftelse til et fireårig forskningsprosjekt på E. coli.

Din egen pust kan hindre alvorlige blødninger i å få verre konsekvenser.

Dr. Michael Hawrylycz fra Allen Institute holdt foredrag om sin forskning på hjerneatlas på IMB Distinguished-seminaret 5. oktober.

Det var nysgjerrigheten på HBP-prosjektet som lokket den anerkjente forskeren til Norge.

Ny forskning avslører bakterienes interne kamp om makten. Resultatet kan bli bedre vaksiner

Ny forskning gir nye muligheter for dem som er for syke til å trene.

Vi blir mer og mer usikre på hva slags fett, og hvor mye av det vi bør spise. Her er de nye kostrådene om fett, hvilken type og mengde, som er best for barn.

Kaare R. Norum er en av Norges mest kjente forskere. Kanskje mest kjent i tospann med Ingrid Espelid Hovig i Fjernsynskjøkkenet på 70- og 80-tallet, men også tidligere rektor ved Universitetet i Oslo. At han har fått en sykdom oppkalt etter seg er for de fleste mer ukjent.

Dette er hans egen beskrivelse av hvordan sykdommen ble oppdaget.

Resistens fører til at bakterier som i dag er ufarlige kan bli livstruende igjen, slik de var for hundre år siden før Alexander Fleming oppdaget penicillin.

Solariumbrukere har ikke bare økt risiko for å utvikle føflekkreft, men de får også diagnosen tidligere i livet enn dem som ikke bruker solarium, viser en stor norsk studie publisert av Avdeling for biostatistikk ved Universitetet i Oslo.

3D-printing av menneskevev er ikke lenger Science Fiction, det er fakta. Nasjonalt senter for stamcelleforskning lanserer nå en ny plattform som kan produsere menneskelige nerveceller til forskningsformål.

Ved å bruke tilstrekkelig høy faktor kan du redusere risikoen for føflekkreft med over 30 prosent.

Akutt forvirring er veldig vanlig hos eldre som legges inn på sykehus. Det viser seg å kunne være langt alvorligere enn tidligere antatt.

Ny forskning på mitokondrier øker forståelsen for hvordan ulike hjerneceller kommuniserer med hverandre. 

Hjernen må være i stadig endring for at vi skal orientere oss i verden. Forskere ved IMB har brukt gullpartikler for å utforske hvordan det skjer.

Stadig flere unge blir lagt inn på sykehus med hjerteinfarkt. Forskere håper nå mange vil endre livsstil ved å få vite alderen på sitt eget hjerte.

Forskere ved IMB har utviklet en metode for å lage syntetiske leverceller til en brøkdel av dagens pris.

Vi har et gen som både kan forårsake dødelig blodpropp og beskytte oss mot celledød ved slag. Det gir forskerne et dilemma.

Gammelost og Roquefort kan forhindre svekking av skjelettet når du er syk. Nye funn viser at vitamin K2 beskytter produksjonen av benvev ved betennelser.

Grunnlaget for god helse legges tidlig i livet. To studier viser at matvaner og kroppsstørrelse hos norske barn holder seg stabilt de første syv leveårene.

Benskjørhet er en av de vanligste folkesykdommene i Norge. Nå har forskerne funnet ut at kroppen endrer genene for å motvirke sykdommen.

Transplanterte stamceller gjør musehjerter motstandsdyktige mot hjerteinfarkt.

Det legene har trodd markerte døde nerveceller kan i stedet vise en gjenopprettelig skade hos pasienter med Multippel Sklerose.

Cellene våre spiser seg selv for at vi skal holde oss friske. En detaljert forståelse av cellenes søppelhåndteringssystem kan være nøkkelen til å forhindre sykdommer og forlenge livet.

Færre og færre elever i norsk skole får myndighetenes anbefalte 20 minutter til spisepause.

Ammoniakk er svært giftig for hjernen og ny forskning viser hvorfor: gliacellenes evne til å fjerne kalium forstyrres.