Aktuelle forskningssaker

De er avhengige av medisiner for å holde kolesterolnivået stabilt. Men når de er gravide og ammer, settes behandlingen på pause. Det kan få alvorlige konsekvenser.

Cellene fra ni «superdonorer» hentes ut i Oslo. Målet er at disse kan brukes til å reparere eller erstatte skadede celler, vev og organer hos personer som lider av alt fra hjerteinfarkt til Parkinsons sykdom.

Ungdom i vekst som trener mye skjønner ofte ikke hvor mye mat de trenger. Konsekvensen kan bli at de skader seg.

Amming påvirker ikke bare vekta di mens du ammer. Kvinner legger på seg opptil 6,5 kilo mindre i snitt senere i livet om de ammer i minst tre måneder, viser ny studie.

Bakterien E.coli er den vanligste årsaken til urinveisinfeksjon og infeksjon i blodbanene. Men i jakten på vaksiner har forskerne oppdaget at bakteriene er mer motstandsdyktige enn de hadde trodd.

Nerveceller i hjernen blir bombardert med masse informasjon fra ulike sanser samtidig. Hvordan kan hjernen prioritere det viktigste?

Med et hjerneatlas kan du dykke inn i musehjernen digitalt. Nå er det blitt enda mer spennende enn før. Forskere har nemlig utviklet et nytt hjerneatlas i 4D.

I Norge spiser vi mer bearbeidet kjøtt som pølser og salami enn i de andre nordiske landene. Forskere har for første gang regnet ut hva et usunt kosthold fører til av sykdomsbyrde og tapte leveår.

Bakterien som ofte gir deg urinveisinfeksjon, viser seg å kunne spre seg like raskt som svineinfluensa. De E.coli-bakteriene hvor flere typer antibiotika ikke virker, oppfører seg derimot annerledes.

Auuuu, sier barnet ditt mens det holder seg for øret og gråter. Nå åpner nye forskningsfunn for at det kan lages en vaksine mot en type ørebetennelse som rammer mange.

Snur du på flisa og lever sunnere etter tarmscreening enn før, kan det senke risikoen din for å få både tarmkreft og andre kroniske sykdommer, viser en ny studie.

Over 1500 personer i Norge har fått transplantert en ny lever. Men hvordan kan legene vite hvilke pasienter som trenger ekstra oppfølging eller tilleggsbehandling, så flest mulig lever et langt liv etterpå?

De som var glad i melk på 1970-tallet og første halvdel av 80-tallet hadde høyere risiko for å dø, viser en ny studie. Men fra midten av 1980-tallet var det en viktig ting som endret seg.

Forskerne skrudde av en type nerveceller i hjernen til mus når de slappet av etter å ha lært seg noe nytt. Slik fikk de nye svar på hva som egentlig skjer når du skal huske erfaringene dine til senere.

I framtiden kan ti millioner mennesker dø hvert år av infeksjoner forårsaket av bakterier som står imot antibiotika. Nye funn avdekker en mulig fiende som kan brukes mot resistente E. coli-bakterier.

Vi vet om mer enn 30 stoff som er kreftfremkallende for lungekreft. Men da forskerne skulle se på hvorfor det er mer prostatakreft hos brannmenn, hadde man lite å gå etter.

Flere vil kunne få ny lever. Forskning på små karpefisker fra en dam i Bærum, og en avansert maskin på Rikshospitalet, er de viktigste årsakene.

I Norge finner man hyppigere visse tarmbakterier enn i flere andre land. Her er det også flere som får blærekreft, tarmkreft og prostatakreft. Funnene kan gi nye muligheter for å forebygge disse krefttypene, ifølge en ny studie.

Selv om tynne melanomer øker mest, er det også en jevn økning i tykkere melanomer. Det viser en stor studie av melanomforekomsten i Norge siden 80-tallet. Kreftsvulstens tykkelse ved diagnose er viktig for prognosen.

Antall tilfeller av hjernehinnebetennelse og blodforgiftning går ned. Det er en tydelig effekt av at pneumokokksykdom har vært innlemmet i barnevaksineringprogrammet siden 2006.

Da forskningstorget ble arrangert på Teknisk museum nylig, vekket Institutt for medisinske basalfag publikums interesse med et berg av frukt og grønt, og én levende og én død grisenyre.

Forskere på Det medisinske fakultet ved UiO har bidratt til å utvikle en ny metode, som gir oversikt over flere antibiotikaresistente bakterier samtidig. Det kan få stor betydning i kampen mot alvorlige sykehusinfeksjoner.

Menn som jobber offshore og har vært i kontakt med asbest i arbeidsmiljøet, har økt risiko for å få brysthinnekreft. 

Langer du innpå kokte poteter til middag? Da kan du få et lengre liv, og har lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom.

Forskning viser at antibiotikaresistente bakteriestammer som er vanlige i Norge, Storbritannia og USA ikke har fått fotfeste i Pakistan, til tross for utbredt bruk av antibiotika i denne regionen.

En internasjonal metastudie viser at det kan være mindre av enkelte muggsoppgifter i økologisk dyrket korn, sammenliknet med korn dyrket på vanlig måte. Dette og andre funn fra forskning på jordbruksprodukter kan få store konsekvenser.

Vi kan slå to fluer i en smekk ved å følge kostrådene: Det er bra for helsa, og det minsker klima- og miljøavtrykket vårt både nasjonalt og internasjonalt.

Nyutdannede leger opplever mest krevende arbeidsrelatert stress, og de kvinnelige legene er mest utsatt. Det viser en oversiktsartikkel over oppfølgingsstudier av norske leger som nå er publisert i Scandinavian Journal of Public Health.

Det skal bli lettere å leve med seneffekter etter å ha hatt kreft som barn eller ung. Førsteamanuensis Hanne Cathrine Lie har en viktig rolle i et europeisk innovasjonsprogram som skal utvikle det digitale verktøyet e-QuoL.

Den europeiske forskningsinfrastrukturen EBRAINS setter hjerneforskere i stand til å dele, finne og benytte data på nye måter og langt mer effektivt enn tidligere.

Professor emeritus Johan Frederik Storm har ledet arbeidet med en artikkel som vekker oppsikt. Målet har vært en ny tilnærming til forståelsen av hvordan bevisstheten vår fungerer.

Førsteamanuensis Stefan Schauber jobber med eksamenskvalitet, og mener det må være mulig å utfordre dagens praksis med rundt 100 spørsmål ved eksamener på profesjonsstudiet i medisin.

Det er en klar årsakssammenheng mellom bruk av en bestemt type antibiotikum og økt forekomst av en multiresistent E. coli-variant. Studien illustrerer behovet for nasjonale overvåkingssystemer for antibiotikaresistens.

Helene Seljenes Dalum har forsket på hva som er forbundet med selvmordstanker hos veterinærer. I juni tok hun sin doktorgrad ved Institutt for medisinske basalfag, og har kommet noen skritt nærmere årsakene.

Å lage et rettferdig eksamensopplegg for studentene på andre året av medisinstudiet var krevende under pandemien. Nå viser resultatet av en studie at det var vellykket.

Hvordan husker vi hvor objekter befinner seg?  Dette er nå avdekket i et prosjekt ledet av Koen Vervaeke. Kunnskapen kan få betydning for behandling av sykdommer som rammer hukommelsen vår, slik som for eksempel alzheimer.

Nevrodegenerative sykdommer som Parkinsons sykdom og Huntingtons sykdom rammer blant annet menneskets evne til å bevege seg.

Nå har forskere undersøkt hjernens kontrollsystem for bevegelse hos et lite dyreplankton for å bedre forståelsen av hvordan området i menneskehjernen som rammes av disse sykdommene er blitt til under evolusjon. Studien kan bidra til kunnskap om hvordan sykdommer angriper motorikken vår.

Et ferskt oppdatert rottehjerneatlas kan nå hjelpe vitenskapen fremover. Waxholm Space rottehjerneatlas er et 3D-atlas som gir et detaljert kart over rottehjernen. Nå har forskere videreutviklet atlaset med omfattende oppdateringer og sørget for åpen tilgang. 

Målrettede angrep på E. coli-bakteriens beskyttende kapsel kan bidra til å forebygge og behandle alvorlige infeksjoner i blodet, viser ny studie.

Pålagte tiltak under pandemien hadde kun effekt i de større byene, mens det holdt med anbefalinger ellers i landet.

Ordet «hjernevask» gir oss en dårlig følelse. Men hjernen vår er trolig avhengig av det. Nå har forskere ved Universitetet i Oslo gjort nye og viktige funn om hva som skjer mens du sover.

Å spise nøtter og frø ofte kan redusere risikoen for å få hjertesykdom, viser en stor samlestudie. 

Mange oljearbeidere jobber på natta. Det kan gjøre dem mer sårbare for å få aggressiv prostatakreft, enn om de bare hadde jobbet på dagtid.

Kolesterol hemmer en prosess som er sentral i utvikling av kreft. Forskere har sett nærmere på et protein som sørger for transport av kolesterol. Dette kan ha noe å si for pasienter med nyrekreft.

En milliard mennesker er rammet av hjernesykdommer som demens, avhengighet og depresjon. Hjerneforskere ved UiO bidrar nå til mer effektiv utnyttelse av forskningsdata gjennom et nytt 3D hjerneatlas og nye verktøy.

Å ha fedme eller en del ekstra rundt midjen når du er i 40-årene, kan påvirke alderdommen din. Du har dobbelt så høy risiko for å bli skrøpelig.

For 20 år siden spiste fire av ti europeiske barn frukt og grønnsaker daglig. I dag er andelen den samme, til tross for satsning på skolefruktordninger. Hvorfor har ikke tiltakene virket?

Tenk deg et kappløp med hester, der den som vinner tar makta og får både mat og beskyttelse mot fiender. Slik kjemper også bakteriene i tarmen til en nyfødt baby.

Hvert år blir mange syke av bakterien Klebsiella pneumoniae, og noen varianter står imot nesten alt av antibiotika. Forskere har funnet ut mer om hvordan disse variantene smitter. 

Legen finner en bakterie som står bak lungebetennelse i en prøve, og skriver ut antibiotika. Men samtidig finnes det en annen, kjipere variant av bakterien i kroppen. Den gleder seg stort over å bli kvitt konkurrenten.