Slik utførte de studien
- 27 britiske studenter deltok. Studien varte i fem uker.
- Før oppstart var de hjemme i England og spiste det forskerne kaller et ganske vanlig, nord-europeisk kosthold.
- De måtte registrere det de spiste i en uke. Forskerne tok urinprøve, og analyserte den for miljøgifter.
- Studentene ble så sendt til en gård på Kreta i to uker og delt i to grupper. Én fikk følge middelhavsdietten, med mat fremstilt på vanlig vis. Den andre gruppa skulle også følge middelhavsdietten, men fikk mat som var økologisk fremstilt.
- Maten ble analysert for miljøgifter.
- Også her avla studentene urinprøver.
- Så dro studentene hjem og spiste det de ville gjort til vanlig igjen i én uke, med ny runde urinprøve.
- Gruppa som levde på middelhavsdiett basert på mat fremstilt på vanlig vis fikk to til fire ganger så høye nivåer av ulike miljøgifter i urinen, enn da de spiste vanlig, vestlig kosthold.
- Den andre gruppa med økologisk dyrket mat i middelhavsdietten, fikk 90 prosent lavere nivå av miljøgifter i urinen sammenliknet med gruppa som fikk middelhavsdietten basert på mat fremstilt på vanlig vis.
Mange sverger til middelhavsdietten, som innebærer å spise mye frukt og grønnsaker, fullkorn, nøtter, belgfrukter og fisk, og litt vin. Videre inneholder dietten lite mettet fett fra meieriprodukter og rødt kjøtt, noe som også er bra.
Men i en ny studie, utført av forskere ved Universitetet i Oslo og ved universiteter i flere andre land, gjorde de et litt overraskende funn: deltakerne som levde på middelhavsdietten med matvarer dyrket på vanlig vis fikk i seg to til fire ganger mer av ulike miljøgifter enn da de bare levde på sitt vanlige, nordeuropeiske kosthold.
Professor Per Ole Iversen ved Avdeling for ernæringsvitenskap på UiO har vært med på studien, sammen med prosjektleder Carlo Leifert som er gjesteprofessor ved Universitetet i Oslo. Iversen sier at en vesentlig styrke ved studien er at de hadde tatt høyde for flere faktorer: Deltakerne i studien var delt inn i to grupper. Den ene gruppen levde på middelhavsdietten basert på matvarer som var dyrket på vanlig vis, mens den andre gruppen levde på middelhavsdietten basert kun på økologisk dyrket mat. I tiden før og etter perioden med middelhavsdiett spiste deltakerne sitt vanlige kosthold.
I gruppen som levde på middelhavsdiett med økologisk mat sank nivået av miljøgifter med 90 prosent i forhold til gruppen som levde på middelhavsdiett dyrket på vanlig vis, forteller Iversen.
Miljøgiftene kan påvirke hormoner i kroppen
Forskerne testet urinen til deltakerne, og undersøkte hvilke miljøgifter som fantes i maten de spiste. Leifert, som til vanlig er professor på Southern Cross University i Australia, sier at flere av miljøgiftene de fant, er kjent for eller mistenkt for å påvirke hormoner i kroppen.
Forskere mener slike stoffer kan svekke immunforsvaret og kanskje også påvirke evnen til å få barn. Kommer hormonene ut av balanse, kan de også påvirke barns vekst og utvikling på en dårlig måte.
– Frukt, grønnsaker og fullkorn dyrket på vanlig vis er noen av de største kildene til å få i seg miljøgifter gjennom mat. Når middelhavsdietten baserte seg på disse varene, fikk personene i seg ti ganger mer miljøgifter enn om de bare baserte dietten på økologisk dyrket mat, forteller han.
Både oppdrettsfisk og villfisk kan inneholde miljøgifter, men oftest i små mengder.
Vil ikke advare
Forskerne er ikke klare til å gå ut og advare mot å leve på middelhavsdietten uten økologisk dyrket mat. Iversen sier at denne studien ikke er så stor, og at de ikke har sett på langtidseffektene for helsa ennå.
– For de som spiser middelhavsdietten med mat som ikke er økologisk, vet vi ikke hva som vil ha mest å si på lang sikt: det at de får i seg riktigere og bedre næringsstoffer enn ved et vanlig, nord-europeisk kosthold, eller at de får i seg mer av miljøgiftene. Vi må avvente svar på mer forskning, og studier på større befolkningsgrunnlag, sier professoren.
Vi får i oss miljøgifter også på andre vis, for eksempel gjennom lufta vi puster inn og via kosmetikk som hudkremer. Dette har ikke denne studien kontrollert for.
Men det er lite sannsynlig at de to gruppene vi hadde i studien oppførte seg ulikt på disse punktene, nettopp på grunn av den måten studien ble lagt opp på, mener Iversen.
UiO-forskeren sier at enn så lenge fortsetter de å fremme de norske kostholdsrådene om blant annet fem om dagen og nok fysisk aktivitet.
Skal studere 200 gravide
Med støtte fra Universitetet i Oslo og Eckbos legat skal Iversen og medarbeidere nå i gang med en ny studie på 150 til 200 gravide i Norge. Én gruppe skal spise økologisk mat frem til fødselen, den andre gruppa skal bare spise «som normalt». Begge gruppene får anbefalinger om å følge de nasjonale rådene for kosthold under svangerskapet.
Så skal Iversen og forskningsgruppa hans teste for miljøgifter i blod, urin og avføring til deltakerne.
– Da blir det spennende å se om den første gruppa, med økologisk mat, får lavere nivå av miljøgifter. Vi skal også teste urinen til babyene for det samme. Deltakerne skal følges opp over to år etterpå, forteller Iversen.
Les mer:
Studien "Diet and food type affect urinary pesticide residue excretion profiles in healthy individuals: results of a randomized controlled dietary intervention trial" ble nylig publisert i American Journal of Clinical Nutrition.
Kreta og Norge har samme EU-regler for økologisk mat. Det kan være enkelte unntak.