– Du «dagdrømmer» faktisk i korte øyeblikk tusener av ganger i løpet av en dag, ofte bare i et par sekunder av gangen, forteller forsker Anna Chambers ved Institutt for medisinske basalfag.
Forklaringen på hvorfor vi dagdrømmer, kom fram da hun og forskergruppa så på hvordan minner lagres på lang sikt. Inne i hjernen har du en 3 centimeter lang pølseformet del som kalles hippocampus. Den tar imot masse informasjon og inntrykk, og er viktig for hukommelsen og for å danne minner. Men når det har gått en stund, befinner minnene seg øyensynlig ikke der lenger.
Chambers forklarer at for 70 år siden fikk en pasient operert ut hippocampus på grunn av epilepsi. Uten denne delen av hjernen, klarte han ikke å forme nye minner. Han glemte det som hadde skjedd i går, men klarte fint å huske det som hadde skjedd før operasjonen.
Minnene fra lenger tid tilbake kom altså fra et annet sted i hjernen enn hippocampus.
Minnene lagres på et nytt sted når du dagdrømmer
Så hvordan kommer minnene seg til de områdene av hjernen som står for langtidslagring?
– Vi ser at i søvn og i en tilstand som vi kaller "stille våkenhet", er vi vanligvis mindre oppmerksomme overfor det som skjer rundt oss. Vi kan dagdrømme eller la vårt sinn vandre. Når vi befinner oss i denne tilstanden, sender hippocampus elektriske impulser som koder for ulike minner. Det er litt som hvordan ulike strekkoder unikt identifiserer et produkt i butikken, forklarer førsteamanuensis Koen Vervaeke ved Avdeling for molekylærmedisin.
– Dette skjer tusenvis av ganger per dag uten at vi er klar over det. Så selv når vi tror vi ikke gjør noe nyttig, er hjernen vår veldig opptatt med å lagre nye minner over tid, legger han til.
Forskerne mener dette gjør at du husker stedet der du vokste opp, eller gikk på videregående. Som regel kan du se for deg stedet hvor du giftet deg.
– Sannsynligvis husker du disse stedene så godt at du kan tegne et kart over gatene i byen, eller over rommene i bygget der du bodde, sier Chambers.
Hippocampus sender svake meldinger om tidligere minner til resten av hjernen
Forskerteamet har gjort forsøk med mus for å se nærmere på hva som skjer når tankene dine vandrer. De brukte noen spesielle mikroskop for å måle aktiviteten i nerveceller fra mange hjerneområder samtidig.
– Vi fant ut at under stille våkenhet sender hippocampus bare svake meldinger om tidligere minner til resten av hjernen. Så svake at disse meldingene går tapt i støyen av informasjon som resten av hjernen opplever. Dette funnet ledet til det neste spørsmålet: hvordan kan hjernen høre denne hviskingen fra hippocampus? sier stipendiat Christoffer Nerland Berge.
Hjernen blir roligere for å høre bedre hva hippocampus prøver å si
Forskerne så også noe annet. 1 til 2 sekunder før hippocampus hvisker et minne, blir store deler av hjernen roligere. Det skjer muligens for at andre deler av hjernen bedre skal kunne høre hva hippocampus prøver å si.
– Dette bidrar til å forklare hvordan minner overføres fra hippocampus til andre hjerneområder, hvor de til slutt lagres. Når vi er våkne, men uengasjerte – kanskje dagdrømmer – er vi mindre oppmerksomme overfor hendelser i omverdenen. Forskningen vår viser at det er med god grunn. Da er hjernen nemlig opptatt med å lytte til minner i stedet, sier Chambers.
Hjernen din trenger kanskje at du kjeder deg
Noen foreldre tenker de må underholde barna hele tiden.
– Med de nye funnene tenker vi at du kanskje trenger å kjede seg, at det er bra for å danne minner, sier Vervaeke.
Studien Cell-type-specific silence in thalamocortical circuits precedes hippocampal sharp-wave ripples ble nylig publisert i Cell Reports.