English version of this page

Bakteriene løper om kapp i tarmen til nyfødte

Tenk deg et kappløp med hester, der den som vinner tar makta og får både mat og beskyttelse mot fiender. Slik kjemper også bakteriene i tarmen til en nyfødt baby.

Bildet viser en mann som sitter foran PCen

Professor Jukka Corander ved Avdeling for biostatistikk har blant annet sett om babyer født med keisersnitt oftere får sykehusbakterier. (Foto: Mona Mehus, UiO)

– For bakterier er det om å gjøre å være førstemann inn i tarmen hos nyfødte, for deretter å kunne blokkere konkurrentene fra å komme inn. Og bakterier er ikke bare bakterier, hver art med bakterier finnes i mange ulike varianter. Noen varianter kan greit la seg knekke med antibiotika, mens andre kjipe varianter klarer å stå imot. Noen kan gi babyen infeksjoner, sier professor Jukka Corander. Han er forsker ved Avdeling for biostatistikk ved UiO. 

Det er stor forskjell på floraen i tarmen dersom en baby blir født på naturlig vis, sammenlignet med når babyen blir hentet ut med keisersnitt. Det kom fram i en studie fra The Sanger Institute i England. Å få med seg morens tarmflora beskytter dem trolig mot de kjipe variantene.

Forskerne fant ikke sykehusbakterier hos noen av babyene

Hva har fødemåten å si for hvilke uønskede varianter av ulike bakterier babyene eventuelt kan få i seg? 
– Vi så på flere bakterietyper, blant annet Klebsiella pneumoniae og Enterococcus faecalis, hvor resistente varianter har spredt seg til sykehus over hele verden. Får barn med keisersnitt oftere sykehusbakterier? sier Corander.

Heldigvis fant de ikke sykehusbakterier verken hos babyene som ble født vaginalt, eller de som ble født med keisersnitt. 
– Det er bra, for i så fall ville de hatt høyere risiko for å få infeksjoner som er vanskelige å behandle, forteller Corander.

Forskerne fant ikke mer antibiotikaresistente bakterier hos de barna som ble født med keisersnitt. De fant kun enkelte multiresistente bakterier hos de nyfødte. Funnene kommer fram i en ny studie publisert i Nature communications.

Forskerne utviklet ny metode for å håndtere millioner av DNA-strenger

Professorens forskningsgruppe har utviklet en helt ny måte å relativt raskt finne ut hvilken genetisk variant det er av en bakterie som dukker opp i en prøve. Hittil har man bare kunnet si sånn cirka hvilken type det er. 

Metoden er utviklet takket være at forskere har satt opp et stort bibliotek med prøver å sammenligne med. I tillegg har de en ny statistisk modell og algoritme som gjør at de kan håndtere millioner av DNA-strenger både raskt og med høy presisjon.

E. coli stengte ut konkurrentene

Forskerne kikket også på bakterien E. coli, som kan gi blodforgiftning. Hva er sannsynligheten for at en viss variant av denne vinner over en annen i kampen om å regjere tarmen? Corander fant tre varianter som gir høyere risiko for infeksjon. 

– Vi fant mange ulike varianter av E. coli hos babyene. Men her så vi at den varianten som vant kappløpet om å komme seg først inn i tarmen, så ut til å stenge ute de andre variantene i flere uker, forteller professoren. 

Studien er utført i samarbeid med flere universiteter i Norge, England og Finland, og er finansiert av Forskningsrådet og Trond Mohn Stiftelsens store satsning på forskning på antibiotikaresistens. Prosjektet er en del av forskningsnettverket AMR-BRIDGE som gjør forskningsresultatene fra Nasjonalt forskningsprogram på antibiotikaresistens (AMR) tilgjengelig for andre forskere og for folk flest.

Les mer:

Strong pathogen competition in neonatal gut colonisation

 

Av Cecilie Bakken Høstmark
Publisert 17. jan. 2023 09:26 - Sist endret 3. feb. 2023 14:34