Mange tenker at når du blir skrøpelig i alderdommen, så skyldes det vektnedgang og/eller lav kroppsvekt. Men tidligere forskning har også antydet at høy kroppsmasseindeks (KMI) spiller inn. KMI sier noe om forholdet mellom vekt og høyde, og kan si noe om overvekt og fedme hos en person.
Forskere ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO har studert dette nærmere. De så både på KMI og midjeomkrets. Deltakerne ble fulgt fra de var et godt stykke unna alderdommen.
Kriterier for skrøpelighet
- utilsiktet vekttap
- utmattelse
- redusert gripestyrke
- redusert ganghastighet
- lavt fysisk aktivitetsnivå
Tre ganger høyere risiko for skrøpelighet med både fedme og høy midjeomkrets
– De med fedme midt i livet, hadde 2,5 ganger høyere sannsynlighet for å være pre-skrøpelig eller skrøpelig 21 år senere, sammenlignet med de med normal vekt. De som hadde en moderat høy eller høy midjeomkrets ved starten av perioden, hadde to ganger høyere sannsynlighet for å være pre-skrøpelig eller skrøpelig, forteller stipendiat Shreeshti Uchai ved Avdeling for ernæringsvitenskap.
Hun er førsteforfatter på studien i British Medical Journal (BMJ) Open. Uchai sier at så man på de som både hadde fedme og høy omkrets rundt midjen, var risikoen tre ganger høyere.
Grunnen til at fedme påvirker skrøpelighet
Så hva er grunnen til at fedme påvirker alderdommen vår?
– Én forklaring kan være at når du har mer fett på kroppen, særlig bukfett, oppstår det en langvarig betennelse som skader kroppen. Lipider kan også trenge inn i muskelfibre. Dermed kan de redusere styrken i musklene, og påvirke hvor godt musklene fungerer, forklarer Uchai.
Stipendiaten råder deg dermed til å ikke bare følge med på vekta di, men også midjemålet, når du er midtveis i livet.
Medier internasjonalt skriver om studien
Funnene har vakt oppsikt i en lang rekke land. Medier som Fox News, The Independent og Daily Mail har dekket studien.
Forskerne brukte data fra 4500 deltakere i Tromsø-undersøkelsen i studien. Disse ble fulgt over 21 år.
Les mer:
Body mass index, waist circumference and pre-frailty/frailty: the Tromsø study 1994−2016