Skolen bestemmer seg for å starte med skolefrukt. «Nå kommer barna til å få i seg mer frukt hver dag», tenker skolen og myndighetene fornøyd mens de deler ut. Etter en stund tenker foreldre at «så deilig at barna får frukt på skolen, da slipper vi å tenke så mye på det». Neste gang de handler, tar de ikke med seg frukt i handlekurven. Så ender barna med å fortsatt spise mindre enn anbefalt.
Eksempelet kommer fra professor Nanna Lien ved Avdeling for ernæringsvitenskap på Universitetet i Oslo. Gjennom to store prosjekter har hun sett på hvordan såkalt systemdynamikk kan brukes til å forstå hvordan ting kan henge sammen i folkehelsetiltak, og å evaluere slike tiltak.
Tradisjonelt har forskerne utviklet og evaluert tiltak hvor målet har vært å påvirke faktorer som forskerne mener direkte fremmer eller hemmer at det blir spist mer frukt. Eller at andelen som har overvekt blir redusert.
– Denne typen studier tar imidlertid ikke hensyn til at faktorene ikke alltid henger sammen i en kjede av årsaker som er rettlinjet. De kan også henge sammen i sirkler av årsaker som er koblet sammen med hverandre i et system, sier hun.
I en lineær årsakstankegang tenker vi for eksempel at om folk bare har kunnskap om hva som er sunt å spise, så vil de få positive holdninger til å spise sunt - og så spiser de sunt.
Det er her Nanna Lien mener at vi ikke har tatt innover oss hvor komplekst etablering av sunne spisevaner er.
Forskerne så på erfaringer med skolefruktordninger
I den europeiske skolefruktordningen får skolebarn gratis frukt og/eller grønnsaker. Det skal også følge med noe undervisning om frukt og grønnsaker, og skolefruktordningen skal gjøres kjent gjennom generell informasjon til befolkningen.
På tross av dette har andelen skolebarn som spiser frukt daglig holdt seg på rundt 40 prosent de siste 20 årene.
– I vårt europeiske Policy Evaluation Network (PEN) gikk vi gjennom rapporter fra landene som deltar i skolefruktordningen, vitenskapelige publikasjoner om ordningen og publikasjoner om andre tiltak rundt skolefrukt. Så laget vi et kart som viste mekanismene og systemene som påvirker de unges frukt og grønnsaks inntak, forteller Lien.
Forsyner for få barn seg av frukten, kan det få motsatt effekt
Kartet viser at det å spise frukt og grønnsaker sammen med andre elever kan være viktig for å etablere vaner. Men samtidig må denne sirkelen av årsaker drives i riktig retning for å få den ønskede effekten.
– Dersom tilbudet er der, men få barn spiser av frukten, så blir færre barn eksponert for andre som har en positiv opplevelse av å spise frukt. Da tenker de ikke på at de kan prøve å spise frukt, og kommer ikke inn i en tankegang om å spise frukt daglig. Da kan resultatet bli det motsatte - at flere og flere av barna dropper frukt og grønnsaker, fordi det ikke blir en felles positiv aktivitet, sier professoren.
Hun forteller at kartet inneholder flere andre såkalte «feedback loops». Disse kan enten være med å drive systemet i ønsket retning, eller motvirke eller balansere endringene i et forsøk på å holde systemet slik det er.
Lien sier at kartet gir nye muligheter for å se på hva myndigheter og skoler bør gjøre for å få størst mulig effekt av skolefruktordninger.
Forskerne brukte simulering på 24 caser
I EU-prosjektet CO-CREATE utviklet ungdommer i fem europeiske land politikkforslag for å forebygge fedme sammen med Lien og de andre forskerne. Hver sjuende 15-åring i Europa har overvekt eller fedme. Dette er antatt å øke til hver femte 15-åring i 2025.
– Noen ungdommer foreslo 1 time gratis trening i uka for alle ungdommer. De ønsket også god og praktisk mat- og ernæringsundervisning, og sunne kantiner på skolen for å sikre at kunnskap ble omsatt til sunne vaner som å spise frukt og frokost. Et forslag til tiltak var skatt på sukkerholdige drikker, et annet å stoppe all markedsføring av usunn mat til barn under 18 år, forteller Lien.
Hun viser til at det er store variasjoner mellom land. Blant gutter og de med lav sosio-økonomisk status er det høyere andel med overvekt og fedme enn blant jenter og de med høy sosio-økonomisk status. I denne studien laget ungdommene kart over hvilke faktorer de mente hang sammen med dette.
Lien og kollegaene brukte kartene til å lage en modell som kan simulere effekten av forskjellige kombinasjoner av tiltak.
– Vi brukte systemdynamikk, og gjorde simulering på 24 caser. Simuleringene viste at det å gjøre tiltak rettet mot trening, fruktinntak, generell mistrivsel med livet, skolepress og det å hoppe over frokosten så ut til å ha størst effekt på tvers av de 24 casene, forteller hun.
Også skolepress kan spille inn ved fedme
Professoren viser til at trening, frukt og frokost er i tråd med de forslagene som ungdommene selv prioriterte høyest. Ungdommene tenkte selv at generell mistrivsel med livet og skolepress var viktige faktorer i systemkartene i alle landene. Likevel hadde de ikke prioritert opp politikkforslag på disse.
– Det er derfor ekstra spennende at simuleringsmodellen indikerer at tiltak rettet mot generell mistrivsel med livet og skolepress kan ha en effekt. Men dette må vi forske mer på, sier Lien.