Bedømmelseskomité
Universitetslektor Ph.D. Merete Nordentoft, Psykiatrisk avdeling, Bispebjærg Hospital, København, Danmark
Seniorforsker dr.philos. Rolf W. Gråwe, SINTEF Helse, Trondheim
Førsteamanuensis dr.med. Steinar Lorentzen, Aker universitetssykehus, Institutt for psykiatri, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Petter Laake, Avdeling for statistikk, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Per Vaglum, Avdeling for atferdsfag, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Sammen med forskere i Oslo og Roskilde, har sjeflege Jan Olav Johannessen vist at det går an å komme til dramatisk mye tidligere med behandling hos unge voksne som utvikler en psykoselidelse.
Det skandinaviske TIPS-prosjektet (tidlig intervensjon ved psykose) har redusert den tiden det tar fra psykosen først ”viser seg” og til behandling settes inn (VUP, varighet av ubehandlet psykose), fra 2 år i 1993/94, til ca ½ år, særlig for unge menn.
Dette er oppnådd i hovedsak ved to virkemidler:
1. Senket terskel til behandling. Pasienter, pårørende, lærere osv kan ta direkte kontakt med et ambulant ”oppdagelseteam” (OT), som rykker ut og møter pasient eller dennes nærstående i løpet av ett døgn, senest.
2. Systematisk og målrettet informasjon rettet mot publikum generelt, helsearbeidere, skoler.
Informasjonen inneholder to avgjørende elementer: i) informasjon om tidlige tegn på alvorlig psykisk lidelse, og ii) informasjon om tilgjengelig hjelp.
Via disse strategier lyktes man i å endre befolkningens hjelpsøkende atferd, målt via VUP og endring i henvisningsmønster, slik at folk selv tok kontakt med spesialisthelsetjenesten. Helsetjenesten ble ikke ”overveldet” av henvendelser, slik mange fryktet på forhånd, når man senket terskelen. Begge elementer synes avgjørende nødvendig for å oppnå tidlig behandling. Når pasientene oppdages tidligere, har de mindre symptomer.
Andre publikasjoner fra samme gruppe (TIPS), men som ikke inngår i denne avhandlingen, har bekreftet disse funnene, og i tillegg vist at pasienter som oppdages tidligere har lavere selvmordsrisiko, og bedre prognose (etter 2 år). Pasienter som kom til behandling via OT var oftere unge menn, med lang VUP. De hadde mindre symptomer når de kom til behandling, men brukte lengre tid på å oppnå samme grad av bedring enn de som kom til behandling på vanlig måte (i hovedsak via fastlege/legevakt). Flere i OT-gruppen ble behandlet kun poliklinisk.
Funnene i TIPS-prosjektet gir grunnlag for kunnskapsbasert helsetjenesteutvikling.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Olav Skaali.