Disputas: Marit Hilsen

Cand. scient. Marit Hilsen ved Institutt for medisinske basalfag vil forsvare sin avhandling for graden ph.d (Philosophiae doctor):

"Eating behaviors among Norwegian schoolchildren in relation to gender and socioeconomic status".

Bedømmelseskomité

1. opponent: Dr. Russ Jago, Centre for Exercise, Nutrition and Health Sciences, School of Policy Studies, University of Bristol, England.

2. opponent: Professor Oddrun Samdal, HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen.

3. medlem av bedømmelseskoniteen: Professor Anette Hjartåker, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.

Disputasleder

Professor Margareta Wandel, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.

Veileder

Professor Elling Bere.

Sammendrag

Betydelige kjønns- og sosioøkonomiske forskjeller er observert når det gjelder skoleelevers inntak av frukt og grønnsaker (FG) og brus, spisevaner på skolen, samt i faktorer som preferanser, holdninger, rollemodeller og tilgjengelighet av matvaren. Videre er det også funnet at de sosiale forskjellene i inntak av FG har økt fra 2001 til 2008. Dette viser doktorgradsavhandlingen utført av cand.scient. Marit Hilsen. Hun og medarbeidere har studert forskjeller i spisevaner blant skoleelever i forhold til kjønn og sosioøkonomisk status. Målet med avhandlingen er å bidra med kunnskap om faktorer som kan være med på å forklare disse forskjellene. Data er hentet fra forskningsprosjektet ’Fruit and Vegetables Makes the Marks’ som er en spørreundersøkelse blant norske skoleelever fra 2001 til 2008.

Resultatene viste videre at de sosiale forskjellene i elevenes tilgjengelighet til FG hjemme hadde økt fra 2001 til 2008. Sammen med en økning i de sosiale forskjellene i preferanser for FG forklarer dette noe av økningen i de sosiale forskjellene i FG inntaket. Den nasjonale ordningen med gratis skolefrukt viser derimot at effekten av denne ordningen er lik for alle elevene når det gjelder å øke inntak av FG. Per i dag får alle ungdomskoleelever skolefrukt, men kun de barneskoleelevene som går på kombinerte skoler med klasser fra 1 til 10. Det ble også funnet betydelige forskjeller i brusinntaket blant elevene. Gutter og elever av lavere sosioøkonomisk status drakk oftere brus. Kjønnsforskjellene i brusinntaket kan delvis forklares av forskjeller i holdninger og

preferanser, mens de sosiale forskjellene i brusinntaket delvis kan forklares av forskjeller i tilgjengelighet og rollemodeller. Både holdninger, preferanser, tilgjengelighet og rollemodeller er derfor viktige faktorer som bør inkluderes i intervensjoner hvor målet er å redusere brusinntaket. Funnene viser videre at man ikke trenger ulike intervensjoner for gutter og jenter eller elever av forskjellig sosial status..
 

Kontaktperson

For mer informasjon kontakt Michael T. N. Møller.

Publisert 29. mai 2012 15:30 - Sist endret 22. sep. 2014 10:36