Husk din forrige bursdag: gjestene som kommer, den gode maten, en liten haug med gaver. Slike minner kalles episodiske. De er minner om et sett av hendelser som skjer i en rekkefølge («når») og på et sted («hvor»). For å danne disse minnene, må hjernen slå sammen flere typer informasjon. Den kombinerer det du så, luktet og hørte med informasjon om hvor du var, og rekkefølgen på hendelsene. Det er en kompleks oppgave og tinninglappen spiller en sentral rolle i denne prosessen. Tinninglappen er et hjerneområde bak ørene og øynene. Dersom disse områdene kan bli skadet, for eksempel ved noen former for epilepsi, kan pasienter ha problemer med å danne eller huske episodiske minner.
Dyrestudier gir noen nyttige ledetråder til hvordan dette kan foregå. Hos gnagere endrer noen hjerneceller aktiviteten i et regelmessig mønster over tid, som en indre klokke. Andre celler er bare aktive på bestemte steder. Sammen kan disse «når»- og «hvor»-signalene hekte seg på sanseinformasjon, slik at hjernen til sammen lagrer et komplett minne av hva som skjedde når og hvor. Når disse minnene gjenkalles, blir lignende aktivitetsmønstre «avspilt» på nytt. Når denne prosessen blir forstyrret, klarer ikke dyrene enkle hukommelsesoppgaver. Det tyder på at repetering av hjerneaktiveten du hadde da du lærte noe, er viktig for å huske.
I TOTAL RECALL vil vi bruke sensorer som er midlertidig plassert i pasienters hjerner som del av behandlingen. Med disse målingene skal vi undersøke hvordan «hva», «hvor» og «når» kombineres til ett enkelt minne. Vi skal se på hvordan disse minnene blir rekonstruert når de skal hentes opp på ny. I tillegg skal vi studere hvordan disse prosessene bryter sammen hos personer med epilepsi, og hvordan dette kan føre til hukommelsesproblemer. Målet vårt er å finne hjerneprosesser som er viktige for episodisk hukommelse. Vi ønsker også å finne ut hva man kan gripe fatt i, for å forbedre hukommelsen hos pasienter med hukommelsesvansker.
