Fra R-tallet til Sverdrupprisen for Arnoldo Frigessi

Han har vært en av nøkkelpersonene i koronapandemiens R-tall, og sier seg imponert over VG. Nå får Arnoldo Frigessi Sverdrupprisen.

Bildet viser en mann med grått hår og briller som smiler mot kamera

Professor Arnoldo Frigessi sier det er en ære å få Sverdrupprisen.

Sverdrupprisen er Norsk statistisk forenings forskningspris. Arnoldo Frigessi er til daglig professor og leder for Avdeling for biostatistikk ved Institutt for medisinske basalfag på Universitetet i Oslo. Han mottok Sverdrupprisen på The 28th Nordic Conference in Mathematical Statistics i Tromsø 23. juni. 

Frigessi sier det er en ære å få prisen.

– Etter nesten 25 år i Norge, og 30 år som medlem av det norske statistikermiljøet, er jeg glad for at arbeidet mitt ses som nyttig og viktig. Norsk statistikk er helt i verdenstoppen, vi bidrar med metoder og nye praktiske løsninger på viktige vitenskapelige og samfunnsmessige problemer, sier professoren.

Statistikk har vært etterspurt under pandemien


Sjelden har statistikk vært så synlig og etterspurt som det siste året, for å forstå og lage prognoser for Covid-19-pandemien. 

– Det som er nytt nå, er at befolkningen har sett statistikk «in action» og har forstått hva det betyr å hente ut informasjon fra komplekse data, og håndtere usikkerhetsmomenter, sier han.

Frigessi har siden pandemien slo til, vært sentral i å beregne R-tallet, reproduksjonstallet. Hver uke har han samarbeidet med de andre i gruppa i Folkehelseinstituttet ledet av Birgitte Freiesleben De Blasio. Helsetoppene har hele veien sett til R-tallet for å få et bilde av hvor alvorlig spredningen av viruset ser ut til å være akkurat nå, når de vurderer koronatiltak. 

– Jeg har satt stor pris på å få være med i gruppa. Metodene vi bruker har blitt utviklet over mange år, men det jobbes fortløpende nå med veldig spennende forskning. Jeg tror vi har en av de beste modellene i verden – også takket vært eksepsjonelt gode data, sier han.

Godt samarbeid med pressen


I nominasjonen til prisen heter det at Arnoldo Frigessi har vært en av de viktigste statistikerne her til lands de siste ti til femten årene. Han har vært en aktiv pådriver av det som kan kalles moderne, avansert statistisk vitenskap, med modeller og analyse av viktige, komplekse biostatistiske prosesser, og ambisiøse anvendelser, fra kreftforskning og genetikk til hjerneforskning og osteoporose.

Og nå også i pandemiarbeidet, hvor det er mange faktorer å ta hensyn til.
 
Frigessi har måttet håndtere en rekke mediehenvendelser mens pandemien sto på som verst. Han sier seg imponert over kompetansen og kvalitetsnivået mange journalister har. 

– VG har for eksempel samlet inn data til en av de beste oversiktene over Covid-19-data, som vi ofte bruker i diskusjonene våre. Det har samtidig vært utfordrende å forklare pressen hvordan vi beregner tallene, for metodene er rett og slett veldig vanskelige å sette seg inn i. De fleste journalister har virkelig gjort en flott jobb med å forstå alle detaljene. Men i noen tilfeller har jeg blitt skuffet over snarveiene som er tatt, som kan få folk til å bli enda mer forvirret, forteller prisvinneren.
 
I nominasjonen får Frigessi også ros for å ha vært frontfigur i det som er blitt to store kunnskapssentre, Statistics for Innovation og Big Insight: Statistics for the Knowledge Economy.

Av Cecilie Bakken Høstmark
Publisert 23. juni 2021 09:50 - Sist endret 23. juni 2021 09:50