Kjemper for datadeling – får Kongens gullmedalje

Bedre prosedyrer for innsamling og deling av forskningsdata kan bidra til at vi får mer ut av hjerneforskningen, skrev Ingvild Elise Bjerke i sin avhandling. Nå får hun Kongens gullmedalje.

Portrett av Ingvild Elise Bjerke på laboratoriet

Postdoktor Ingvild Elise Bjerke på laboratoriet

Foto: Cecilie Bakken Høstmark, UiO

Det forskes mye på hjernen – vårt mest komplekse organ. Men varierende og mangelfull rapportering av data gjør det vanskelig å sammenligne resultater på tvers av studier, forteller Ingvild Elise Bjerke.

– Jeg er kjempeglad og beæret over å motta Kongens gullmedalje. Jeg har i noen tilfeller fått spørsmål på konferanser om hvorfor jeg vil bruke tid på å grave i gamle data eller "bare" bruke andres data, i stedet for å gjøre noe nytt. Så jeg setter stor pris på medaljen, og ser det som en anerkjennelse av at det jeg har bidratt med blir ansett som viktig, sier Bjerke.

Bjerke ved Institutt for medisinske basalfag skrev avhandlingen “Quantifying cellular parameters across the murine brain: New practices for integrating and analysing neuroscience data using 3D brain atlases”.

Viktig å unngå dobbeltarbeid i forskning og å redusere antallet dyr som brukes

Hun har jobbet med prosedyrer for å dele gjenbrukbare data av høy kvalitet så lenge hun har forsket. 

– Jeg ser på åpen data som et kritisk virkemiddel for å få fremgang i hjerneforskningen. Det går på å unngå dobbeltarbeid og å redusere antallet dyr som brukes. Vi bør få mest mulig ut av dataene som menneskelige pasienter og frivillige bidrar med. Dessuten tror jeg forskningen i seg selv blir bedre av det: jeg har selv opplevd hvordan jeg blir mer nøyaktig og kvalitetsbevisst når jeg vet at det jeg produserer skal være åpent tilgjengelig senere, forteller Bjerke. Hun er nå postdok og jobber med EBRAINS-prosjektet ved IMB.

Laget database for å samle og å sammenligne resultater fra mange studier

Portrett av Ingvild Elise Bjerke på laboratorietFlere av artiklene som inngår i doktorgradsarbeidet hennes viser store mangler i hvordan forskning rapporteres. Det gjør det veldig vanskelig å sammenstille og sammenligne informasjon på tvers av artikler.

Bjerke og medarbeidere prøvde derfor å finne løsninger. De definerte nye rapporteringsstandarder og viste at informasjon om hvor i hjernen funnene er gjort, kan bidra til å knytte sammen informasjon fra ellers svært ulike studier. De laget også en database for å samle og å sammenligne resultater fra mange studier.

Forskerne brukte også nye metoder for analyse for å telle hjerneceller gjennom hele musehjerner. Der fikk de vist hvordan slike data kan beskrives og deles, slik at andre forskere lettere kan gjenbruke og bygge videre på informasjonen.

Håper forskerne legger mer til rette for datadeling

Bjerke slår et slag for datadeling.

– Manglende deling av data gjør at det som regel er umulig å gjenbruke råmaterialet, noe som betyr at store mengder data produseres kun for å adressere én eller noen få hypoteser. Dette er et resultat av en lang tradisjon hvor den vitenskapelige artikkelen står i sentrum av forskningsformidlingen, sier Bjerke.

Hun håper at artiklene som inngår i doktorgradsarbeidet bidrar til oppmerksomhet rundt begrensningene dette innebærer.

– Og at det aller helst bidrar til å endre praksis, slik at vi får mest mulig ut av all den dyrebare dataen som produseres.

Av Cecilie Bakken Høstmark
Publisert 1. juli 2022 11:10 - Sist endret 1. juli 2022 11:21