– Min første oppgave da jeg i 1962 ble ansatt på Anatomisk institutt, nå Seksjon for anatomi, var å kartlegge nervebanene fra de primære hørselskjernene, de såkalte cochleariskjernene, og videre oppover i hjernen. Jeg fant fort ut at denne oppgaven ikke kunne løses uten først å kartlegge hvordan cochleariskjernene er strukturert. Det ble en oppgave som tok flere år, forteller den nå 96 år gamle forskeren.
Den cytoarkitektoniske inndelingen av kjernene som Kirsten Kjelsberg Osen satte opp, skulle bli banebrytende og bety mye for forskere internasjonalt. Den førte til et skred av nye studier, og brukes fortsatt i dag.
Hun har i alle år senere arbeidet innenfor anatomifaget, mesteparten av tiden ved Universitetet i Oslo, bare avbrutt av en kortere periode ved det nyetablerte Universitetet i Tromsø.
Nobelprisvinnerne anbefalte henne
Nylig anbefalte en rekke profilerte forskere i inn- og utland, deriblant de to Nobelprisvinnerne i medisin May-Britt Moser og Edvard Moser, at Osen utnevnes til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Anbefalingene ble tatt til følge, og 25. oktober overrekker H.M. Kongen ordensinsigniene til Osen.
Ifølge Osen burde den største delen av hederen egentlig tilfalle Seksjon for anatomi.
– Det er seksjonen som har gitt meg mulighet til, ved siden av undervisning, å følge mine forskerinteresser gjennom 62 år, hvorav halvparten som emeritus, sier hun.
Osen som inspirator og pedagog
Professor Trygve Leergaard ved Institutt for medisinske basalfag kan fortelle at Kirsten Osen som anatomiprofessor videreførte grundige forskningstradisjoner fra den såkalte Oslo-skolen i nevroanatomi, og han sier videre:
– Forskningen hennes var nok mer anerkjent internasjonalt enn nasjonalt. I fagmiljøet ved «Anatomen» har Kirsten Osen vært en enestående inspirator, der hun med positiv innstilling og skarp observasjonsevne har vært en viktig pedagogisk og faglig ressurs for mange yngre forskere. Hun har stimulert og støtte mange forskningsprosjekter og har vist en imponerende evne til å formulere kompliserte faglige tekster på en forståelig måte. Hun mer enn noen annen vært en pådriver til å ta vare på og utnytte verdifullt historisk materiale til forskning og undervisning.
Dekan og prodekan gratulerer
Dekan Hanne Flinstad Harbo ved Det medisinske fakultet sender sine hjerteligste gratulasjoner til Kirsten Osen med den særdeles vel fortjente og høythengende utmerkelsen.
– Vi er svært stolte over at hun igjen ble ansatt på vårt fakultet etter at hun var blitt Norges første kvinnelige professor i medisin, i Tromsø, sier Flinstad Harbo.
Prodekan for forskning og innovasjon Jan Bjålie understreker at ikke bare var Osen en ledende forsker på hørselssystemets forbindelser og organisering, hun satte også en ny standard for studier av synaptisk organisering i hjernen.
Harbo roser Osen for å ha vært en helt sentral aktør i å utvikle medisinstudiet ved UiO i tillegg til i Tromsø.
– Kirsten Osen er i sitt 97. år fremdeles aktiv ved vår Seksjon for anatomi. Vi er svært takknemlige for hennes livslange og unike innsats, sier dekanen.
Tydelig i undervisningen av studenter
Osen mener selv at hun tilfeldigvis var «på rett sted til rett tid» da hun i 1971 ble Norges første kvinnelige medisinprofessor. Mange kvinnelige kolleger hadde gått foran og tråkket løypa, understreker hun.
– Norges nye universitet i Tromsø utlyste fire professorater i morfologi, det vil si anatomi pluss patologi. De fikk fire kvalifiserte søkere, tre menn og en kvinne. De var dermed nødt til å ansette kvinnen, som var meg. Men jeg var godt kvalifisert med godkjent spesialitet i patologi, nylig bestått doktorgrad i anatomi og åtte års erfaring fra anatomiundervisning, sier hun.
Studentundervisning har alltid fascinert professoren.
– Anatomi er ikke alltid enkel å formidle, og kanskje fordi jeg selv har slitt med lærevansker på grunn av en lett dysleksi, har jeg gjort mitt beste for å være tydelig. Jeg har gjennom årene fått flere positive tilbakemeldinger fra tidligere studenter. I Tromsø ble jeg foruten å bygge opp anatomiundervisningen ved morfologisk seksjon, satt til å lede studiestyret et par år, hvilket innebar detaljplanlegging av den nye undervisningsformen med integrering av basale og kliniske fag. I Norge var dette et nybrottsarbeid med behov for internasjonal kontakt, som jeg lærte mye av, sier Osen.
Kampen mot atomvåpen er viktigere enn hjerneforskning
I anbefalingene understrekes det at Kirsten Osen gjennom sin karriere har gjort en usedvanlig innsats for Norge, og for verden. Hun kalles en foregangskvinne og rollemodell i norsk og internasjonal medisinsk forskning. Hun berømmes både for innsatsen i Norges forskningsråd og for internasjonalt fredsarbeid.
Kirsten Kjelsberg Osen var blant legene som tidlig på 1980-tallet engasjerte seg for å forhindre at en atomkrig skulle bryte løs. Hun ble inspirert av ektefellen som hadde tjenestegjort i flyvåpenet under krigen, og var blitt motstander av krig og særlig av atomvåpen.
– Jeg var aktiv i Norske leger mot atomvåpen fra stiftelsen i 1982, inntil jeg for to år siden måtte gi meg på grunn av «oldingeproblemer». I stedet bruker jeg nå de kreftene jeg har til forskning på hippocampus, men jeg erkjenner at kampen mot atomvåpen er viktigere enn hjerneforskning. Hvis vi ikke klarer å hindre en ødeleggende atomkrig, hvem skal da bruke resultatene av forskningen? sier hun engasjert.
Publiserer fortsatt
Som emeritus jobber nå Osen sammen med kolleger med en komparativ studie av hjernens hippocampus i ulike pattedyr, inkludert menneske. I 2022, som 94-åring, var hun medforfatter på en vitenskapelig artikkel om hippocampus i sau og gris.
– Hippocampus, som vi mennesker har til felles med andre pattedyr, har blant annet betydning for læring gjennom den såkalte episodiske hukommelsen, det vil si læring gjennom egne, kroppsbaserte opplevelser. Barns læring gjennom lek må her være et godt eksempel. Den semantiske, språkbaserte hukommelsen, som er spesifikk for mennesker, er knyttet til den nyere og større delen av hjernebarken, forteller hun.