– Tildelingen fra Nasjonalforeningen for folkehelsen er svært gledelig og viktig, all den tid kunnskapen er etterspurt av alle partene i arbeidslivet. Vi kan med dette bidra til et mer oppdatert kunnskapsgrunnlag, som vil være nyttig i den foreslåtte kompensasjonsordningen for oljepionerer, som er blitt vedtatt av Stortinget, sier Niki Marjerrison og Jo Stenehjem. De to forsker ved Avdeling for biostatistikk på Institutt for medisinske basalfag på UiO.
I Norge dør færre enn før av hjerte- og karsykdom, etter at det i en del år har blitt jobbet mye med risikofaktorer som røyking, høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Likevel er problemet med hjerte- og karsykdommer fortsatt stort, og det snakkes nå om faktorer i arbeidsmiljøet og i lufta rundt oss kan gi hjerte- og karsykdommer.
Mangler gode studier på kombinasjonen av to risikofaktorer
I det nye prosjektet i EpiStat-gruppa skal forskerne ta utgangspunkt i en kohort med over 100.000 oljearbeidere som arbeider eller har arbeidet på norsk sokkel mellom 1965 og 2023. Data fra kohorten er koblet til nasjonale helseregistre for hjerte- og karsykdom som inkluderer hjerteinfarkt, hjerneslag, hjertesvikt og hjertestans.
Kohorten inkluderer data over hvilken skiftordning oljearbeiderne har hatt, og om de har vært utsatt for stoffet benzen.
– Vi vil beregne om det er høyrere risiko for hjerte- og karsykdom blant nattarbeidere eller skiftarbeidere i forhold til dagarbeidere, og om risikoen er høyere blant arbeidere som har vært høyt kontra lavt eksponert for benzen, forteller Stenehjem.
I tillegg til å studere nattarbeid og benzen hver for seg, vil Marjerrison og Stenehjem også se på om det er slik at kombinasjonen av nattarbeid og benzen er verre enn bare nattarbeid alene, eller benzen alene. Forskerne sier at det mangler gode studier der man har sett på kombinasjoner kjemikalier og nattarbeid opp mot hjerte-karsykdom, og om dette kan være ekstra uheldig.
– Vi ønsker å se nærmere på dette fordi det enda ikke er utført registerstudier på hjertesykdom i denne yrkesgruppen hvor det helt konkret er sett på nivået av benzen i kombinasjon med nattarbeid. Dette er viktig for å kunne målrette forebygging, sier Marjerrison.
Utdanner ny epidemiolog
Tildelingen finansierer en ny ph.d.-stilling i EpiStat gruppa ved Avdeling for biostatistikk og Oslo senter for biostatistikk og epidemiologi, hvor kandidaten vil ansettes og tas opp på doktorgradsprogrammet i løpet av 2025. Kandidaten vil, i tillegg til Marjerrison og Stenehjem, veiledes av professor Marit Veierød som leder EpiStat gruppa og forsker Leon Berge.
– Vi er glade for å kunne lyse ut en ny stipendiatstilling ved Oslo senter for biostatistikk og epidemiologi, sier Stenehjem og Veierød. Med denne tildelingen styrker vi epidemiologi-siden av senteret og har mulighet til å trekke på det sterke biostatistiske miljøet ved senteret som er et av Europas største.
Kan gi ny kunnskap om grenser for nivåer i lufta
Benzen er et løsemiddel som finnes naturlig i petroleumsstrømmen. Benzen går lett over fra væske til gass. Man kan derfor puste inn benzen som gass, eller stoffet kan tas opp tas via søl på huden. Fra før er det kjent at det er kreftfremkallende. Nå vil altså forskerne også se på om det påvirker risikoen for hjertesykdom.
– Denne forskningen kan bidra til å si noe om vi trenger nye grenser for hvilke nivåer som er trygge å ha i lufta rundt oss, forteller Stenehjem.
Forskerne skal samarbeide med Tom K Grimsrud og Mieke Louwe ved Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet, og forskere ved Oslo universitetssykehus, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO, NTNU, Universitetet i Bergen, Statens arbeidsmiljøinstitutt, i tillegg til forskere i USA, Nederland og Østerrike.