I høst var det valg av ny instituttleder på Institutt for medisinske basalfag, og én kandidat meldte seg. Professor og leder for Avdeling for molekylærmedisin Philippe Collas sier seg høyt motivert for alle oppgavene som møter ham fra nyttår og gjennom de neste fire årene.
PHILIPPE COLLAS
- Professor i biokjemi siden 2003, og nåværende leder for Avdeling for molekylærmedisin
- 58 år gammel, fra Frankrike. Bosatt i Norge siden 1994
- PhD fra University of Massachusetts i 1991
- Over 220 Pubmed-publikasjoner innen cellekjerne-biologi og epigenetikk
- Har jobbet som forsker i industri i USA, på Norges Veterinær-høgskole og på IMB
- Nestleder på Senteret for Stamcelle-forskning i ni år
- Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi siden 2006
- Tiltrer som instituttleder ved Institutt for medisinske basalfag i januar 2025
– Instituttet har flere store utfordringer framover. Antallet medisinstudenter øker. UiO-KPM, UiOs felles forsøksdyravdeling, skal organiseres på en ny måte. I tillegg stiger kostnadene stadig vekk uten at budsjettet økes. Vi må jobbe enda hardere med å sikre eksternfinansiering, sier den påtroppende lederen.
Vil samhandle mer på tvers
Avgjørelsen om å søke seg til rollen som instituttleder, var dels fordi han var klar for å gjøre noe annet etter mer enn 20 år som professor, og dels at han ønsket en større arena å jobbe på.
– Jeg liker å jobbe for å motivere folk på alle nivåer, og legger stor vekt på samhandling på tvers. Det er viktig å verdsette alle, uansett stilling. Jeg ønsker også å fremme IMBs sak, sier den 58 år gamle professoren.
Collas håper hans bakgrunn som aktiv i forskning selv og erfaringen som avdelingsleder, vil komme instituttet til gode. Han understreker at selv om han har erfaringen sin fra MolMed, er han også opptatt av de andre tre avdelingene på IMB.
– Jeg ønsker å se mer på hvordan vi kan utnytte kompetanse på tvers. Jeg vil ha møter med avdelingslederne og andre på avdelingene, for å se på hva som blir beste plattform å bruke til dette formålet, sier Collas.
Vil inkludere studenter og forskere i undervisningen
Den kommende instituttlederen viser til at et felles punkt for de fire avdelingene, er undervisning.
– Flere studenter betyr også mer bruk av ressurser. Jeg ser for meg at f.eks ph.d.- og forskerlinjestudenter samt postdoktorer kan bidra i deler av undervisningen. Slik blir de en ressurs i undervisningen og får erfaring, sier han. – Win-win.
Collas er ærlig på at budsjettet for de kommende årene blir en nøtt.
-Vi må kutte ned på utgifter. Det kan bli nødvendig å utsette ansettelser, eller ikke lyse dem ut. Vi må bli enda nøyere på hva vi bruker pengene på, sier han.
Professoren tenker også at det er en del ting som kan forenkles og effektiviseres, blant annet innen administrative prosedyrer. Collas understreker at det ikke er noen plan per nå å om å utfordre den desentraliserte økonomiske modellen, hvor avdelingene rår over mye av instituttets midler selv.
Må få flere forskere til å søke til NFR
Norges forskningsråd droppet faste frister for å søke om FRIPRO-tildeling, og gikk over til å ta imot søknader fortløpende. Det skapte en utfordring.
– Det ser ut til at søkningen har gått ned hos oss. Det kan skyldes at mange forskere nå venter og venter med å søke, for de venter til de har den og den artikkelen publisert først for å optimalisere søknaden. Dette må vi jobbe med.
Collas er opptatt av at forskerne skal tenke framtidsrettet i forskningen sin, og utforske nye områder. Dét sammen med samfunnsrelevans, blir bare viktigere framover når forskerne skal søke midler.
Et annet tema påtroppende leder er opptatt av, er å fremme IMBs interesser overfor Det medisinske fakultet, og andre, som Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
– Mye skulle komme på plass internt etter at Det medisinske fakultet omorganiserte fra ti til tre institutter for en del år tilbake. IMB fikk mange nye enheter som skulle få sin plass i strukturen. De to tidligere instituttlederne har måttet bruke mye ressurser på det. Nå er det derimot mulig å jobbe enda mer utad, og det vil jeg satse på å gjøre, sier han.
Ingen plikt til å lære seg fransk
Hva slags lederstil kan vi forvente av den kommende lederen?
– Jeg er entusiastisk, lydhør, effektiv og realitetsorientert, sier han.
Hvis du vil drive small talk med Collas, er to vinnertemaer tennis og snekring. Til slutt må nesten spørsmålet stilles: både instituttleder og administrasjonssjef ved IMB blir nå fransktalende – betyr det at de ansatte må lære seg fransk?
– Non, non - pas du tout, svarer Collas lattermildt. – Nei, nei – ikke i det hele tatt.