– Jeg er glad for at prosjektet vårt, CENTROdeCODe, har fått finansiering, sier førsteamanuensis Nikolina Sekulic. Hun jobber på Seksjon for biokjemi på Institutt for medisinske basalfag. Hun får 12 millioner fra Forskningsrådets FRIPRO.
Forskningen hennes går på sentromerer, som er områdene i kroppen som sørger for at kromosomer blir riktig fordelt til datterceller når celler deler seg. Disse områdene har vært grundig studert hos mennesker og andre modellorganismer. Hos fisk er det derimot ikke forsket så mye på sentromerer.
– Fiskesentromerer er i stor grad uutforskede, til tross for fiskens biologiske og økonomiske betydning. Dette er overraskende, fordi fiskens arvestoff er usedvanlig komplekst og plastisk gjennom hele fiskens evolusjon. Kromosomene gir et unikt innblikk i hvordan fisken har utviklet seg gjennom tidene, sier forskeren.
Vil identifisere DNA og proteiner hos torsk
I det nye prosjektet skal Sekulic finne DNA og proteiner hos torsk som er viktige for at sentromerene skal fungere.
– Målet er å forstå hvordan fiskesentromerer er strukturert og holdes i gang. Dette vil hjelpe oss å forstå stabiliteten i arvestoffet hos fisk bedre, men også få innsikt som er relevant for kromosombiologi på tvers av arter, sier hun.
Kan komme til nytte om man skal lage kunstige kromosomer
Sekulic ser for seg at funnene deres kan brukes i oppdrettsnæringen, og kanskje til og med innen medisin, siden kunnskapen kan være til hjelp med å lage kunstige kromosomer.
– Å få denne finansieringen betyr at vi kan fortsette å jobbe med denne forskningen som engasjerer og motiverer oss, samtidig som vi kan beholde de talentfulle forskerne i gruppen vår som gjør dette arbeidet mulig. Vi ser frem til å dele det vi finner ut av om hvordan fiskens arvestoff i all dens kompleksitet, kan knyttes til det grunnleggende for å danne liv, sier hun.