Får skryt for å ha påvirket norsk kosthold

– Vi er glade for å bli anerkjent som en «excellent» gruppe, med høy publiseringsrate og god kvalitet på forskningen. Dette gir oss inspirasjon til å jobbe videre, sier professor og seksjonsleder for klinisk ernæring Christine Henriksen. 

I seksjonen for klinisk ernæring ved Institutt for medisinske basalfag på UiO forsker de på kosthold for å forebygge kroniske sykdommer, og på hvordan kosthold kan brukes i behandling. Nylig kom panelet satt sammen av Norges forskningsråd (NFR) med sine tilbakemeldinger på evalueringen EVALMEDHELSE.

Forskningen har stor påvirkningskraft 

Det internasjonale panelet legger vekt på den gode internasjonale posisjonen forskningen deres har fått, og at det er forskning av høy kvalitet. Seksjonens ansatte har vært involvert i utarbeidelsen av de nye nordiske næringsstoffanbefalingene, et arbeid som har fått stor betydning i hele Norden og de baltiske landene, understrekes det. Panelet viser også til at forskningsgruppene aktivt involverer brukere. 

– Det vitenskapelige og det samfunnsmessige omfanget av forskningen på Seksjon for klinisk ernæring er imponerende, og en slik evaluering fra EVALMEDHELSE gjør oss stolte, sier instituttleder Philippe Collas. 

Seksjonen samler seg om tre faglige tyngdepunkt

Seksjonen har de siste årene stått for hele 300 publikasjoner. Det er Henriksen fornøyd med, men understreker også at de er vel så opptatt av kvalitet. 

– Ved avdelingen holder vi nå på å samle oss om tre faglige tyngdepunkt: sunn aldring, kreft og underernæring, og overvekt og hjerte- og karsykdom. Målet er å beholde og utvikle vår posisjon i forskningsfronten innenfor disse tre tyngdepunktene. Vi samles nå om færre, men større prosjekter, og da må vi regne med at publikasjonsraten kan gå noe ned i tiden fremover, forteller hun.

Kostrådene har stor betydning

Seksjonen er aktiv i Nasjonalt råd for ernæring og i utformingen av grunnlaget for kostrådene. Panelet merker seg at de har påvirket de norske kostholdsvanene.
– Vi har lange tradisjoner som strekker seg tilbake til Kåre Norums tid, men fra de siste fem årene vil jeg spesielt fremheve Rune Blomhoffs innsats i utarbeidelsen av nye nordiske næringsstoffanbefalinger. Dette er brukt i arbeidet med å utforme nye norske kostråd, og er et arbeid som har fått stor betydning i hele Norden og de baltiske landene, sier Henriksen.

Om rosen for å involvere brukere, forteller seksjonslederen at de jobber mye med studier på mennesker, både friske og syke. 

– Vi er heldige med at det er relativt enkelt å involvere brukere i forskning på spesifikke diagnosegrupper. Vi har for eksempel et nært samarbeid med Kreftforeningen, Pasientorganisasjonen for Familiær Hyperkolesterolemi FH Norge og Norsk cøliakiforening. Slike samarbeid er blant annet nyttige for å gjøre forskningen vår relevant for brukerne. 

Forskerne kan måle energiomsetning hos deltakere både i hvile og over tid

Panelet trekker fram Indirekte kalorimetri (WRIC)-rommene som noe unikt. Disse rommene er kjernefasilitet ved UiO, hvor forskerne kan måle energiomsetningen hos deltakere i studier både i hvile og over tid. 

– Det gir oss mulighet til å studere effekt av vektendring på energiomsetningen, og effekt av spesifikke måltider. Det har tatt flere år å bygge opp kompetansen på utstyret og validere rommene, og nå har vi tatt i bruk metoden i flere studier. Dersom andre også ser muligheten for å bruke metoden i sine studier, må de gjerne ta kontakt med oss, frir Christine Henriksen. 

Seksjonen vil jobbe med en strategi for større søknader

De skårer høyt i evalueringen, men mangler det aller høyeste trinnet.
– Vi er glade for å være «excellent», men er enige i rapportens vurdering her, ettersom vi oppfatter at det høyeste trinnet innebærer en større andel EU-midler og Lancet-publikasjoner, sier Henriksen.

Seksjonen har sju professorer og fem andre fast ansatte. I tillegg er det en rekke postdoktorer, stipendiater og ingeniører. I rapporten anbefales det en mindre flat struktur i seksjonen, og det skal de nå se på. 

Panelet til NFR anbefaler seksjonen å styrke graden av ekstern finansiering.
– Ja, rapporten har helt rett i dette, og vi vet at dette er en tilbakemelding som mange andre også har fått. Vi har gått i tenkeboksen og funnet ut at vi trenger en strategi for større søknader, både til NFR og EU. Strategien skal inneholde hvem som skal søke om hva, og når søknaden skal sendes inn, sier seksjonslederen.

Industrien bør bli en viktigere samarbeidspartner

Panelet anbefaler også mer samarbeid med industri. Henriksen forteller at de litt tilbake i tid samarbeidet mer med industri, men at de har opplevd at tildelingene derfra har gått litt ned de siste årene.

– Vi er glade for at rapporten anerkjenner at samarbeid med industrien er viktig. Vårt tidligere samarbeid har for eksempel resultert i sunnere margarin-produkter på markedet, noe som har stor betydning for befolkningens helse. Som du skjønner er vi positive til å styrke samarbeidet vårt med industrien, og ser evalueringen som en viktig påminnelse om potensialet som ligger her, sier Henriksen. 

Seksjonen er aktive i media

Seksjonen har de siste fem årene loset 150 masterstudenter i klinisk ernæring i havn, og 27 stipendiater har disputert.

– Utdanning av studenter innen medisin og klinisk ernæring er en av våre viktigste arbeidsoppgaver, som vi utfører med glede. Både master- og PhD-kandidater deltar i forskningen med betydelige årsverk, og bidrar med nytenkning og positiv energi inn i forskingsgruppene, kommenterer Henriksen. 

Et annet punkt seksjonen får anerkjennelse for, er at de er godt synlige i media og sosiale medier. 
– Vi ser det som en del av universitetets oppdrag å formidle kunnskapen til samfunnet, så dette har vært en bevisst strategi hos oss. Mediesaker er på agendaen både i seksjonen og i ledergruppen, og vi har en egen kommunikasjonspris som deles ut hvert år, forteller seksjonslederen.