Forskere ved IMB fikk nylig den gode nyheten om at EUs Horisont Europa har tildelt midler til to partnersøknader de er med på. I det ene prosjektet, «Missions» med akronym PREDI-LYNCH, skal IMBs sterke miljø innen stordata og kunstig intelligens bistå.
– Vi skal utvikle en god metode for å oppdage kreft før den utvikler seg hos pasienter med Lynch syndrom, eller oppdage den i et tidlig stadium. Jeg er veldig glad for å bidra i dette prosjektet, fordi det gir oss en metodisk utfordring innen kunstig intelligens, og fordi vi vil se effekten av arbeidet vårt direkte hos pasienter, sier Arnoldo Frigessi. Han er professor på Avdeling for biostatistikk ved Institutt for medisinske basalfag.
Pasienter med Lynch syndrom (LS) har en genfeil som øker risikoen for å utvikle kreft i tykktarm, endetarm, mage, livmor, bukspyttkjertel, blære, hjerne og i mange andre vev. Risikoen for å utvikle kreft i tykktarmen er på rundt 80 prosent.
Unge får andre helseplager etter kreft
Hanne Cathrine Lie er førsteamanuensis på Avdeling for atferdsmedisin ved samme institutt, og har i en årrekke forsket på barn og unge voksne som overlever kreft. Hun har blant annet jobbet med et digitalt verktøy som skal hjelpe unge som har hatt kreft.
I motsetning til oppfølging etter kreft hos barn, har det ikke vært et eget opplegg for oppfølging av de som får kreft i ung voksen alder, bare et generelt opplegg uavhengig av om du er 30 eller 70 år.
– Du er på et helt annet sted i livet om du får kreft før du er 40 år. Det får andre konsekvenser for deg, du får andre helseplager og ikke minst senskader som eldre mennesker ofte ikke rekker å få, sier Lie.
Skal teste nytt opplegg på 1000 unge voksne i elleve land
I det nye prosjektet som har fått støtte fra EUs Horisont Europa, «Global Challenge» med akronym PanCare4AYA, skal det lages et opplegg for oppfølging av unge voksne. Det skal tilpasses og testes ut på 1000 kreftoverlevende unge voksne i elleve land, deriblant Norge.
Førsteamanuensen er med som partner i prosjektet som er søkt inn fra nederlandske Princess Máxima Center for Pediatric Oncology, med en rekke europeiske institusjoner involvert.
– Det er Oslo universitetssykehus som skal teste ut selve opplegget på norske pasienter, mens jeg skal være med på å utarbeide de ulike forskningsmetodene og effektmålene som skal brukes i studien. Det kan for eksempel være mål på livskvalitet og pasienttilfredshet, i tillegg til kliniske utfallsmål, sier hun.
Glad for tildelingene
IMBs instituttleder Philippe Collas er fornøyd med de to tildelingene.
– Dette er gledelige nyheter. Frigessi og Lie representerer sterke forskningsmiljøer hos oss, og har mye å bidra med når mange aktører i Europa nå går sammen om å løse to utfordringer, sier han.
Jakter på biomarkører
I Frigessis prosjekt er Oslo universitetssykehus hovedaktør, med mange europeiske institusjoner på laget. Professoren forklarer at de vil bruke KI til maskinlæring fra vevsprøver og annet materiale for å oppdage tegn på såkalte biomarkører. Biomarkører er stoffer eller molekyler som kan måles eller påvises i en kropp eller celle, og som forteller noe om en underliggende tilstand.
– Målet er å lage en metode som er nøyaktig og kostnadseffektiv, uten å måtte gå inn i vev eller gjennom huden. Den skal også ta høyde for mange ulike typer kreft. Dette er viktig, fordi arbeidet med LS historisk sett har vært underfinansiert, noe som har ført til ulikhet i helsetjenester og forebygging til denne gruppa, sier han.
Opplever dette prosjektet som spesielt
Biostatistikere blir stadig bedt om å bidra i prosjekter med sin kompetanse på stordata og kunstig intelligens, men professoren opplever dette prosjektet som spesielt:
– LS er en veldig spesiell tilstand som fører til foreløpig uløste utfordringer innen mitt felt.
Frigessi leder for tiden et senter for fremragende forskning, Integreat, hvor IMB er en stor partner.
– Vi er veldig interessert i å få inspirasjon fra problemer i den virkelige verden som kan løses bedre med kunnskapsdrevet maskinlæring, sier han.
