De tre er laboratorierådgivere, og arbeider tett med både linjeledelsen i avdelingen og lokale verneombud, i team på tvers. Blant annet har Grundt, Jermstad og Tandberg sørget for å endre kursingen av nyansatte i arbeid på laboratoriet, så de får en tettere og mer tilpasset opplæring.
– Det er alltid hyggelig når noen legger merke til og verdsetter det man gjør, sier Grundt om prisen.
Jermstad supplerer med at det er fint å få bekreftelse på at de som team beveger seg i riktig retning, og at det gir en motivasjonsboost for videre arbeid.
For Tandberg betyr prisen at HMS-arbeid legges merke til, noe hun anser som særdeles viktig.
– Med godt HMS-arbeid vil alle til enhver tid vite hva en skal gjøre om et uhell er ute, og det kan forhindre større skader på person og omgivelser på kort sikt og lang sikt, sier hun.
Finner løsninger og forbedringer som hele instituttet kan dra nytte av
De tre holder til på henholdsvis Avdeling for molekylærmedisin, Avdeling for ernæringsvitenskap og Avdeling for komparativ medisin (KPM-UiO) på Institutt for medisinske basalfag (IMB). De jobber likevel sammen i et HMS-team hvor de drar veksler på hverandres kompetanse, og diskuterer løsninger og forbedringer som hele instituttet kan dra nytte av.
– Vi prøver å lage best mulige «felles-løsninger» for å bedre HMS-arbeidet på instituttet, få bedre oversikt over virksomheten, og ikke minst for å bistå de enkelte forskningsgruppene på best mulig måte, sier Grundt.
Jobber mye med nye metoder og stoffer
Tandberg jobber i UiOs forsøksdyravdeling KPM-UiO, hvor de legger vekt på et grundig og systematisk HMS-arbeid. Årsaken er blant annet at det i forskermiljøet jobbes mye med nye metoder og stoffer.
– Mange av disse metodene har ikke nødvendigvis vært grundig utprøvd tidligere, og vi kjenner derfor ikke alltid til konsekvensen av utprøvningen, forklarer hun.
På KPM-UiO samarbeider de med både interne og eksterne forskergrupper med variert faglig og kulturell bakgrunn, og Tandberg sier at de ønsker å ta hensyn til alle.
– Alle har sine egne arbeidsmetoder og forventninger, og det kan skape HMS-relaterte utfordringer.
Avdelingen jobber mye med SOP-er (Standard Operating Procedures), som fungerer som interne retningslinjer i det daglige arbeidet.
– Vi legger også stor vekt på strålevern, kjemikaliehåndtering og på å ivareta sikkerhet til dem som ikke jobber direkte med forsøkene, men som ferdes i området, forteller Tandberg.
Får rom til å prøve ut nye ting
Jermstad sier at det er veldig verdifullt å jobbe med de to andre, og at de drar stor nytte av hverandre.
Alle tre roser instituttledelsen, og viser til at ledelsen er åpne for gode forslag og gir dem rom til å prøve ut nye ting.
– Vi er heldige som har en instituttledelse som lytter til oss, verdsetter våre kvalifikasjoner og er gjennomføringsvillig. Det gjøre det lettere for oss å samkjøre arbeidet vårt på tvers av avdelingene, sier Jermstad.
Prisvinnerne ser nye løsninger
Ledergruppa ved IMB sto bak nominasjonen av teamet til prisen. De fremhevet prisvinnernes tunge fagkunnskap, og at de ser nye løsninger. «Våre tre kandidater gjør en utmerket innsats i arbeidshverdagen, der de stadig løser løpende HMS-utfordringer. De tar ansvar ut over det man kan forvente i kraft av stillingen, og tilstreber oppdateringer og forbedringer av rutiner, tilsyn, kurs og annet», skrev de.
HMS-prisen tildeles årlig en person eller gruppe ved UiO som har gjort en framtredende innsats for arbeidsmiljøet ved sin enhet eller UiO som helhet. Prisvinnerne får 50 000 kroner.
Prisen ble offentliggjort på årets LAMU-seminar, som samler alle medlemmene i lokale arbeidsmiljøutvalg på UiO.