Førsteamanuensis Asbjørn Christophersen på Seksjon for anatomi mottok nylig «Young Investigator 2025»-prisen fra Scandinavian Society for Immunology (SSI). SSI omfatter de nasjonale immunologiske foreningene i de fem nordiske landene.
– Det er en stor ære å få denne anerkjennelsen fra SSI. Jeg har hatt flere spennende og lærerike år med spesielt fokus på sykdomsspesifikke T-celler. De siste årene har jeg imidlertid brukt mer tid på klinisk arbeid og spesialisering innen revmatologi. Derfor er det veldig motiverende å motta denne prisen nå som jeg er i gang med egen forskningsgruppe, der vi fokuserer på immunresponsen bak noen utvalgte revmatiske tilstander, sier han.
Forsker på rollen til T-cellene ved flere autoimmune sykdommer
I nominasjonen ble det fremhevet at Christophersens forskning har betydd mye for forståelsen av rollen til de såkalte T-cellene i immunforsvaret ved flere autoimmune sykdommer. Forskeren har også banet vei for å kunne teste ut nye medisiner og diagnostikk innen cøliaki.
Professor Gunnveig Grødeland nominerte Christophersen på vegne av Norwegian Society of Immunology.
– I tillegg til forskningen på T-celler ved autoimmune sykdommer, har Christophersen bidratt til å øke immunologikunnskapene blant studenter innen medisin og ernæring, samt bioingeniørstudenter. Han har en kombinert bakgrunn fra klinikk og forskning, og jeg regner med at det vil komme mye interessant forskning fra ham og gruppen hans også fremover, sier hun.
Christophersen fant samme celleprofil ved flere revmatiske tilstander
T-celler spiller en helt sentral rolle i immunforsvaret vårt i kampen mot virus, bakterier og kreftceller. Christistophersen har forsket mye på cøliaki, hvor T-celler i immunforsvaret reagerer på noe som egentlig burde gjenkjennes som ufarlig; nemlig gluten i mat.
– Spesielt spennende ble det da vi fant at celler med samme profil som de som reagerer mot gluten, er økt ved revmatiske tilstander som systemisk lupus og systemisk sklerose. Det vil altså si at én celletype er felles for flere autoimmune sykdommer, sier han.
Christophersen vil finne ut hva cellene bidrar til i betennelsesprosesser
Autoimmune sykdommer medfører at kroppens eget immunsystem feilaktig angriper egne celler og vev, og skaper betennelse. Christophersen forteller at andre forskere nå også har vist at samme celletype er økt ved flere autoimmune tilstander, slik som type-1 diabetes.
– Hva disse cellene gjenkjenner i disse sykdommene og hvordan de bidrar til betennelsesprosessen, er noe vi og andre forskningsgrupper prøver å finne ut, sier han.
T-cellefunnene ledet til kontakt med de revmatologiske avdelingene på henholdsvis Rikshospitalet og Diakonhjemmet sykehus. Som følge av det, startet forskeren spesialisering innen revmatologi.
– I løpet av spesialiseringen har jeg forsøkt å bidra til at vi sikrer mer pasientmateriale til forskning, sier Christophersen.
– Vi bruker nå dette materialet til translasjonsforskning, altså til brobygging mellom grunnforskningen på Institutt for medisinske basalfag og den kliniske revmaforskningen på henholdsvis Diakonhjemmet og Rikshospitalet.
Forskeren jobber for å forutsi hvem som bør få hvilken behandling
Forskningsgruppen hans jobber med translasjonsforskningen. Målet er både å bedre diagnostisering av revmatiske sykdommer, og å forutsi hvem som bør få hvilken behandling, såkalt persontilpasset behandling.
– Samtidig jobber vi for å forstå immunresponsen ved enkelte revmatiske tilstander, og hva det er som driver disse tilstandene, sier Christophersen.