NORBRAIN prosjektet – the Norwegian Brain Initative – har siden 2011 gitt norske forskere tilgang til nyskapende, avansert og kostbart forskningsutstyr tilrettelagt for hjerneforskning. Norges forskningsråd har nylig bevilget 80,3 millioner kroner til NORBRAIN4. Det vil sikre videre arbeid med å fornye og videreutvikle teknisk utstyr ved NTNU, UiO og UiB, og etablere en norsk enhet av den europeiske digitale forskningsinfrastrukturen EBRAINS.
Trygve Leergaard og Clive Bramham leder hver sin node i dette infrastrukturprosjektet, ved henholdsvis UiO og UiB. Mosers node ved NTNU består hovedsakelig av Kavli-instituttet for systemnevrovitenskap.
NORBRAIN4 skal bygge bro mellom medisinsk teori og praksis
– Dette er svært gledelig og viktig for oss. Tildelingen gjør det mulig for oss å delta videre i utviklingen av den europeiske forskningsinfrastrukturen EBRAINS, og legge til rette for at norske hjerneforskere kan utnytte ressurser for datadeling og analyser via EBRAINS. Bevilgningen vi også gi oss helt avgjørende oppgraderinger av avansert utstyr som våre hjerneforskere trenger for å være internasjonalt konkurransedyktige, sier professor ved Institutt for medisinske basalfag, Trygve Leergaard. Han legger til at den nye infrastrukturen vil bli tilgjengelig for norske hjerneforskere i løpet av 2025-2027.
NORBRAIN4 vil styrke banebrytende grunnforskning, og bygge bro til klinisk forskning gjennom følgende investeringer:
- Viderutvikling og foryelse av avansert utstyr for registrering av hjerenaktivitet i fritt bevegende mus
- Investering i avansert MR-utstyr ved NTNU
- Innkjøp av utstyr for avansert registrering av hjerneaktivitet under kirurgiske inngrep i pasienter ved UiO og Oslo universitetssykehus
- Etablering av metoder for komplekse romlige analyser av genuttrykksmønstre i hjernevev fra pasienter ved UiB
Prosjektet vil bety mye for forståelsen av hjernesykdommer
Professor Clive Bramham ved Institutt for biomedisin i Bergen forteller videre om betydningen for forskning på hjernesykdommer:
– Den nasjonale NORBRAIN4-infrastrukturen er viktig for å etablere og dele avanserte metoder for å forstå hvordan hjernen virker, og belyse sykdom og nye behandlinger. Denne infrastrukturen muliggjør analyser på ulike nivåer fra molekyler og enkeltceller til nettverk av nerveceller hos dyr og mennesker. NORBRAIN4 har særlig søkelys på menneskehjernen og sykdommer, og etablering av en nasjonal plattform for samordning og integrering av data på tvers av nivåene i hjernen. Ved UiB-noden vil vi etablere spatial transcriptomics, som brukes til å avbilde endringer i genuttrykk i hjernevev, og dermed belyse sykdomsmekanismer ved nevrodegenerative tilstander som Parkinsons sykdom.
Norge er i front innen hjerneforskning
NORBRAIN er en nasjonal forskningsinfrastruktur opprettet i 2011 som har vært finansiert i tre tidligere faser. UiB er siste tilskudd til den nasjonale noden, og har vært med siden NORBRAIN3, altså fra 2019.
– Jeg er svært takknemlig for denne finansieringen fra Forskningsrådet, for kontinuiteten i arbeidet vårt er så viktig, understreker Bramham.
Nevrovitenskap er et av få forskningsfelt der Norge ligger helt i front og er et sentralt land i en kunnskapsrevolusjon. Fagfeltet er i rask utvikling.
– Denne utviklingen går hånd i hånd med presentasjon av stadig ny teknologi for undersøkelse av hjernen. Skal vi opprettholde Norges ledende posisjon i nevrovitenskap, er det derfor nødvendig å gi forskere tilgang til disse nye teknologiene etter hvert som de kommer på markedet, kommenterer Leergaard.
Moser understreker behovet for den beste teknologien
– NORBRAIN4-finansieringen er viktig fordi vi er helt avhengige av oppdatert infrastruktur, og utviklingen på dette området går i rakettfart. Vi trenger state of the art innen teknologi, og det er en forutsetning at det vi kjøper inn skal komme mange til gode, understreker professor Edvard Moser.
Nye investeringer er nødvendig for at norske nevroforskere skal kunne fortsette å flytte grenser og omsette nye funn til bruk i behandling. NORBRAIN4 vil muliggjøre investering i morgendagens teknologi for studier av nettverkskoding i komplekse hjernesystemer innen helse og sykdom i betydelig økt skala og oppløsning.
– Nå klarer vi oss i hvert fall i tre-fire år til, avslutter Edvard Moser.