Gangene var fylt med nysgjerrige kolleger, gode diskusjoner og et imponerende mangfold av forskningsprosjekter. Postertorget er en viktig møteplass hvor unge forskere får muligheten til å dele arbeidet sitt, motta verdifulle tilbakemeldinger og knytte kontakter på tvers av seksjoner og forskningsgrupper.
Årets arrangementskomité, bestående av Julia-Kristina Madsen Østbye, Arsenii Zabirnyk og Natalia Marciel Galigniana, hadde satt sammen et flott program som la til rette for både faglig utveksling og sosial mingling.
Etter en grundig vurdering fra juryen og opptelling av stemmer fra publikum, ble vinnerne annonsert i Runde Auditorium foran en fullsatt sal.
Jakten på en mer moden og stabil minihjerne
Prisen for beste poster valgt av publikum gikk til stipendiat Martine Narum. I sin presentasjon forklarte hun hvordan hun jobber med kortikale organoider, også kalt "minihjerner", som dyrkes frem fra stamceller for å etterligne utviklingen av den menneskelige hjernebarken.
– Selv om disse organoidene gir oss unik innsikt, har de noen utfordringer. De modnes sakte, og det er stor variasjon mellom dem, selv om de er fra samme parti, forklarte Narum.
For å løse dette har hun og hennes samarbeidspartnere testet ut metoder for å akselerere og standardisere modningen. Ved å tilføre ekstern elektrisk stimulering, etterligner de noe av den aktiviteten en hjerne utsettes for under normal utvikling.
– De foreløpige resultatene er veldig lovende. Vi ser at elektrisk stimulering ser ut til å øke uttrykket av markører for modne nerveceller og redusere variasjonen. Dette kan gjøre organoidene til enda bedre og mer relevante modeller for å studere både normal hjerneutvikling og sykdommer, som for eksempel hjerneslag, fortalte en engasjert Narum.
Nøkkelen til varig hukommelse ligger i hjernens hvilepauser
Juryens pris ble tildelt postdoktor Kristian Lensjø for hans innovative forskning på hvordan hjernen lagrer minner. Han studerer prosessen der korttidsminner blir omgjort til stabile langtidsminner, en prosess kjent som minnekonsolidering.
Lensjø fokuserer på såkalte "reaktiveringer" i hjernebarken. Det er et fenomen der nerveceller som var aktive under en opplevelse, blir reaktivert sammen under hvile. Dette antas å styrke koblingene mellom nervecellene og dermed "feste" minnet.
I sitt prosjekt trente han mus i en oppgave der de lærte å assosiere visuelle signaler med enten belønning (smake på noe søtt) eller en mild straff (smake på noe surt). Ved hjelp av kjemogenetikk slo han deretter midlertidig av aktiviteten til en spesifikk type nerveceller (parvalbumin-internevroner) i en kritisk del av hjernebarken etter hver treningsøkt.
Resultatene var slående
– Når vi skrudde av disse cellene, lærte ikke musene oppgaven i det hele tatt. Hver dag var som den første. Vi så at de spesifikke reaktiveringene som er nødvendige for læring, ble forstyrret. Dette viser at disse nervecellene og reaktiveringsprosessene er helt avgjørende for at minner skal kunne lagres, sa Lensjø.
Forskningen gir et nytt verktøy for å manipulere og forstå de grunnleggende mekanismene bak hvordan vi lærer og husker.
Instituttet gratulerer begge vinnerne med vel fortjente priser! En stor takk rettes også til arrangørene og alle deltakere som bidro til å gjøre poster-torget 2025 til en stor suksess. Vi ser allerede frem til neste år.
Se bilder fra utstillingen
Se bildekavalkaden fra årets poster-torg:
