De fleste av oss tåler fint å bli litt kalde. Men personer som lider av en sjelden kuldesykdom kan få store smerter og alvorlige helseskader av kulde. Små temperaturendringer kan være nok til at den blusser opp og mange har plager også når de ikke er kalde. Forskere anslår at ca. 100 personer har sykdommen i Norge. Som regel oppdages den når pasientene er i 70-års alder, mens den i noen tilfeller oppdages hos personer helt ned i 40-årene.
Sykdommen heter kronisk kuldeagglutininsykdom og er en sykdom i beinmargen. Lenge var den ukjent og ble ikke sett på som en egen sykdom. Ny forskning gjør at vi nå vet hva den skyldes. Den er også nylig kommet på Verdens helseorganisasjons liste over sykdommer.
– Det at vi nå vet mer om mekanismene bak sykdommen, hva som skjer i kroppen og hvorfor, gjør at pasienter kan få mer målrettet behandling, sier Ulla Randen.
Hun er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin.
Oppdaget at kuldesykdom er en egen sykdom
Det at sykdommen frem til nylig ikke var anerkjent som egen sykdom og at det fantes lite kunnskap om den, gjorde det vanskelig å behandle pasienter.
– Tidligere har pasienter enten ikke fått diagnose eller fått feil diagnose, alt fra lymfekreft til autoimmune sykdommer. Og så har de fått behandling for det. Men behandlingene har ikke hatt ønsket effekt hos disse pasientene. Behandlingene har også en rekke bivirkninger, forteller Randen.
Hun ville derfor forske på tilstanden og komme til bunns i hva det var pasientene led av.
– Vi oppdaget at denne sykdommen skiller seg fra kjente former for lymfekreft og andre typer reaktive tilstander. Vi har derfor beskrevet og klassifisert sykdommen på ny, sier hun.
Avkjøling aktiverer antistoffer i blodet
Mange av oss kan ha noen få antistoffer i blodet som heter kuldeagglutininer. Hos de fleste gir det ingen plager. Men pasienter med kuldesykdom har mange slike antistoffer, som er unormalt.
De aktiveres når blodet kjøles ned. Når det skjer, begynner blodet å klumpe seg. På fagspråket heter det at blodet agglutinerer.
– Da får du ikke sirkulasjon helt ut i de minste blodårene; i fingertuppene, tærne, i ørene og på nesetippen. De blir blåhvite og vonde fordi du ikke har blodsirkulasjon der, forteller Randen.
Hos personer med kuldesykdom aktiveres disse antistoffene av bare små endringer i temperatur. Det kan være nok at temperaturen i blodet kommer under 32 grader celsius. Det kan skje når vi blir kalde, men også under normale forhold når blodet passerer gjennom ytre deler av hode, armer og bein.
Det skal altså lite til for at antistoffene skaper trøbbel.
– Vi så på blod- og benmargsprøvene til pasientene i Norge, og fant at alle hadde en gruppe immunceller som produserer disse antistoffene, forklarer Ulla Randen.
Mange blir blodfattige og trenger blodoverføring
Klumpene i blodet løser seg opp igjen når pasientene kommer i et varmere miljø.
– Problemet er at de røde blodlegemene, som har klumpet seg, har fått en liten tag på seg. Rensesystemet i leveren og milten kjenner igjen den taggen og ødelegger dem. Fordi røde blodlegemer hele tiden blir ødelagt, blir du anemisk, altså blodfattig, forklarer Randen.
Halvparten av pasientene som har sykdommen lider av dette og må derfor få blod fra blodgivere.
Behandling med immunterapi har god effekt
Det at vi nå vet mer om kuldesykdommen, gjør at pasienter kan få bedre behandling. En type immunterapi viser seg å ha god effekt hos de fleste som rammes.
– Det er et legemiddel som heter Rituksimab som angriper selve populasjonen av immunceller. Immuncellene er en del av immunforsvaret vårt og sørger for at kroppen lager antistoffer, sier Randen.
I tillegg får pasientene ulike kombinasjoner av cellegift. Målet med behandlingen er å fjerne immuncellene som lager unormale antistoffer.
– Denne behandlingen hadde veldig god effekt. Syv av ti pasienter kunne leve mer normalt, sier hun.
Kunne endelig gå på ski igjen
Den nye behandlingen har stor og positiv effekt på dagliglivet til pasientene. Mange får tilbake energien, og mange kan gå ut uten smerter og andre symptomer selv om det er kaldt ute.
– Noen amerikanske pasienter skrev at de endelig kunne gå på ski igjen! forteller forskeren.
Hittil ser det ut til at effekten av behandlingen varer over tid.
– Men vi vet ikke om det er slik at pasientene blir kurert. Med ny immunterapi kan man oppleve at sykdom blir helt borte. Men denne typen sykdommer er litt lumske. Det kan gjemme seg noen celler et sted, som gjør at sykdommen kan blusse opp igjen, sier Randen.
Ulike alternativer til behandling
Det finnes flere mulige behandlinger mot kuldeagglutininsykdom. Sigbjørn Berentsen har forsket på flere typer behandling, har selv behandlet pasienter over flere år og er en av klinikerne som Ulla Randen har samarbeidet mest med.
Behandlingen med immunterapi og cellegift passer ikke like godt for alle som har kuldeagglutininsykdom.
– Faren med cellegift er at du slår ned immunforsvaret helt. Da er det risiko for å få infeksjoner, forteller Berentsen.
Det er derfor viktig å vurdere den generelle helsen til hver enkelt pasient opp mot hvor mye de er plaget av sykdommen og de ulike mulige behandlingene.
– Eldre, skrøpelige pasienter bør i noen tilfeller få en mildere variant av behandlingen. Andre har så få og milde symptomer at de ikke har behov for behandling. Da avventer vi og følger pasienten opp over tid for å se hvordan sykdommen utvikler seg, sier Berentsen.
Første gang de samler data fra pasienter med kuldesykdom
– Det var ikke før vi startet med dette forskningsprosjektet at vi samlet alt vi hadde på de pasientene som er i Norge. Det er jo ikke mange som har dette. Vi er heldige at vi har så gode oversikter i Norge at vi kan samle dem og gjøre forskjellige analyser, sier Randen.
Hun forteller at de samlet benmargsprøver; både vevsprøver og såkalte aspirater. Det betyr at legene drar ut celler fra benmargen med en nål, slik at forskerne kan se på én enkelt celle av gangen. Til det brukte de en metode som kalles flow cytometri.
– Det er en metode som gjør at du kan gjenkjenne ulike celletyper og telle dem. Og da så vi at dette var egne kloner, eller grupper immunceller. Vi gjorde også genetiske analyser for å sjekke at antistoffet er det samme i disse klonene. I mikroskop kunne vi se at de skiller seg fra klonene i andre typer lymfekreft og reaktive tilstander, altså at det er en egen sykdom dette her, forklarer hun.
Studien ble også omtalt i NRK Ekko 28. februar 2023.
Kontakt
Referanse
Berentsen, S.; D’Sa, S.; Randen, U.; Małecka, A.; Vos, J.M.I. Cold Agglutinin Disease: Improved Understanding of Pathogenesis Helps Define Targets for Therapy. Hemato 2022, 3, 574-594. https://doi.org/10.3390/hemato3040040. Du finner artikkelen her.