Aktuelle forskningssaker

Tidligere studier har gitt håp om at aspirin kan redusere risikoen for at tarmkreft kommer tilbake. Men i en stor skandinavisk studie fant forskerne ingen slik effekt hos pasienter som var operert for tarmkreft med spredning til leveren.

– Skal du reparere en bil, må du vite hvilke deler den består av og hvordan de fungerer, sier professor og kreftforsker Anne Simonsen. 

Blodprøvene som brukes i dag viser ikke hele bildet av hvordan det går med tarmen til cøliakipasienter. Nå har forskere funnet proteiner i blodet som kan fortelle oss mye mer om hvordan sykdommen utvikler seg.

I dag oppdages hjernesykdommer ofte først når hukommelsen svikter. Nå har forskere funnet tidlige endringer i hjernen ved Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom, som også kan spores i blodet.

Sykdom i tarm og lever påvirker hverandre. Et molekyl fra tarmbakterier kan være med på å drive leversykdommen PSC, viser ny forskning. Funnet gir håp om behandling for den alvorlige leversykdommen, som særlig rammer unge voksne.

Forskere har utviklet en teknologi som gjør det mulig å kartlegge tusenvis av molekyler samtidig. De nye «molekylkartene» kan gi viktig kunnskap om demens, kreft og andre sykdommer. På sikt kan de bidra til tidligere og mer treffsikre diagnoser og behandling.

På tretti år har kreftdødsfall fra blant unge voksne i Norge gått kraftig ned. Men én krefttype skiller seg fra denne statistikken.

For kvinner med alvorlige sykdommer kan en graviditet innebære et vanskelig dilemma: Skal de fortsette med medisinen de står på og risikere at legemiddelet går over til fosteret, eller skal de slutte og risikere at de selv blir mye sykere?

Aldri før har så mange gravide fått svangerskapsdiabetes. Ny forskning viser at genene våre kan være med på å avgjøre hvem som rammes.

Og disse sykdommene henger sammen, viser ny forskning. I tillegg har det noe å si hvor i Norge barnet vokser opp.

Et spesielt protein kan være med på å forklare hvorfor risikoen for Alzheimers øker med alderen. I en ny internasjonal studie viser UiO-professor Evandro Fei Fang-Stavem at proteinet ULK1 spiller en nøkkelrolle i hjernens rensesystem.

En ny evaluering av heroinassistert behandling (HAB) viser at den tette oppfølgingen, og relasjonene rundt pasientene er minst like viktige som selve medisinen.

En ny norsk studie viser at antibiotikabruk i befolkningen kan gjøre gonoré vanskeligere å behandle, og føre til antibiotikaresistens. Lege og ph.d.-kandidat Patricia Campbell introduserer en metode som kan fange opp faresignalene tidligere.

Det er ikke alltid virus eller bakterier som gjør oss syke. Av og til er det vårt eget immunforsvar. Kan en kreftbehandling hjelpe pasienter med autoimmune sykdommer som leddgikt?

Tidligere studier har antydet at pasjonsfrukt kan bremse utviklingen av Alzheimers sykdom og demens. Nå har forskerne oppdaget fruktens hemmelighet.

Hver eneste dag får omtrent 40 personer hjerteinfarkt i Norge. Det kan gi store skader på hjertet. Ny forskning viser hvordan hjertet ditt kan beskyttes bedre mot skader i etterkant av infarktet.

Pasienter med autoimmune sykdommer som lupus og leddgikt har større risiko for å få lymfekreft. Nå har forskere funnet en mekanisme som kan forklare hvorfor. 

Det kommer an på dosen, viser ny forskning. Standard dose ser ut til å være trygt, men høye doser kan imidlertid påvirke babyen.

Proteinet REST kan spille en sentral rolle i hvorfor noen utvikler Alzheimers sykdom mens andre forblir friske, ifølge ny forskning.

Ubalanse i produksjonen av blodceller kan føre til blodkrefttypen kalt akutt myelogen leukemi. En ny studie viser at det går an å stoppe ondartede stamceller fra å bli til kreftceller. Forskerne mener at funnene kan gi nye muligheter for å behandle sykdommen i fremtiden.

Forskere har funnet en måte å avdekke Parkinsons sykdom, mange år før de første symptomene oppstår. – Studien er et viktig skritt mot å oppdage og diagnostisere pasienter mye tidligere enn vi kan i dag, sier forsker.

Forskere har gjennomført den første storskala referansetesten for å studere antistoffer. – Referansetesten er avgjørende for å utvikle feltet videre, sier forsker Tuula Nyman. 

En ny genetisk studie utfordrer det historiske skillet mellom psykiatrien og nevrologien. – Vi trenger en mer helhetlig måte å behandle sykdommer i hjernen på, sier forsker Olav Bjerkehagen Smeland.

Å gi smertebehandling ute i felt kan være svært krevende. – Endelig har vi funnet et godt alternativ til smertelindring helt i starten, når det kan være vanskelig å gi smertestillende gjennom en kanyle, sier forsker. 

Mer enn 3 av 10 norske ungdommer rapporterer at de har hatt opplevelser som ligner på psykose, viser en ny studie.