Aktuelle forskningssaker

Illustrasjon av en lymfocytt

Sentrale immunceller ved cøliaki er funnet igjen hos pasienter med andre autoimmune sykdommer. Funnene gir håp om å finne årsaken til en rekke sykdommer.

Illustrasjon: Colourbox

UiO-forskere kan være nær et gjennombrudd i behandlingen av Alzheimers sykdom.

Antistoffer har en Y-formet struktur med to armer.

Ved bruk av DNA-origami, et DNA-basert verktøy for design av nøyaktige nanostrukturer, har forskere klart å påvise hvilken avstand mellom antigener som sikrer optimal kobling til antistoffer.

Målet er å utvikle en digital livsstilsveileder som kan hjelpe deg å endre usunne vaner.

Ny behandling av urinsyregikt senker urinsyrenivået i kroppen. Dette kan beskytte podagra-pasienter mot nye anfall.

Over 600 mennesker dør årlig i selvmord i et av verdens beste land å leve i. Hva kan vi gjøre for å redusere selvmordstallene?

Forskere har funnet ut hva som skjer når normale celler utvikler seg til brystkreft. Funnet kan føre til mer skreddersydd behandling, med riktig behandling i riktig dose til riktig pasient.

Forskere har funnet en ny måte å lage influensavaksiner på. Dette kan gi oss bredere beskyttelse mot flere influensatyper.

Forskere har nå identifisert 72 nye genetiske varianter som gir høy risiko for å utvikle sykdommen.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har et mål om å utrydde hepatitt C i verden innen 2030. Nå etterlyser forskere en handlingsplan for å få flere pasienter i behandling.

Bilde av en kikkhullsoperasjon

Kreftsvulster som sprer seg til leveren er den vanligste dødsårsaken ved tarmkreft. Nå viser forskning at kikkhullskirurgi gir bedre resultater på behandling av leversvulster enn vanlige operasjoner.

Under kreftutvikling mister cellene orienteringsevnen og vokser ukontrollert i alle retninger. Nå har forskere ved UiO og OUS oppdaget hvordan dette skjer.  

Sekunder kan utgjøre forskjellen mellom liv og død ved en overdose. Med nalokson i nesesprayform blir det enklere for venner og pårørende å hjelpe.

En tidligere pasient på toppen av et fjell

En hjertetransplantasjon kan oppleves som å få livet i gave på nytt. Men din fysiske form etter operasjonen er helt avgjørende for hvordan det går med deg i etterkant.

Brukermedvirkning skal ideelt sett gi bedre resultater i behandling. Men har vi egentlig så godt av å få være med på å bestemme behandlingen vår selv?

Forskere har utviklet en ny genetisk test som kan forutsi hvilken alder vi får Alzheimers sykdom. Testen kan bidra til målrettet forebygging og behandling av sykdommen.

Størrelsen på hjerteinfarktet er den viktigste faktoren for hvordan det går med pasientene i etterkant. Ny forskning viser at størrelsen kan reduseres ved bruk av betennelsesdempende medisiner.

Lars Tjelta Westlye foran en MRI-maskin

På samme måte som hvert individ har sitt unike fingeravtrykk, har alle mennesker en unik kombinasjon av forbindelser i hjernen. Dette nettverket stabiliseres i barne- og ungdomsårene. En forsinket utvikling kan avsløre tidlige tegn på psykiske lidelser.

Forskere har oppdaget at plasmaceller i tarmen lever lengre enn tidligere antatt. Funnet kan endre behandlingen av tarmsykdommer og bidra til utvikling av vaksiner i pilleform.

Bilde av forsker Anita Johanna Tørmoen

Ungdom som skader seg selv med vilje oppgir ofte at de også har forsøkt å ta sitt eget liv. Behandling som er direkte rettet mot å redusere selvskading og suicidalitet gir gode resultater.

Bilde av kumlokk

Analyser av Oslokloakken viser misbruk av Ritalin, et medikament som vanligvis gis til pasienter med ADHD.

Foto av forskerne Tor Erik Rusten og Nadja Katheder

Forskere ved UiO og OUS har oppdaget at kreftceller vokser ved å stjele energi fra nabocellene sine.

foto av Britt Nakken og Peter Szodoray

Forskere ved fakultetet har vist at skadelige immunceller er lettere å aktivere i pasienter med den autoimmune sykdommen lupus enn i friske personer.

Krittegning på svart tavle av menneskets tarmsystem

Samspillet mellom tarm og kropp er sentralt for å opprettholde god helse. Nå har forskere ved UiO funnet en av de viktigste dirigentene for dette samspillet.

Gjennomsiktig hode sett bakfra, med skjelettet og en blå hjerne tegnet inn.

Neandertalerne manglet flere gener som kan føre til schizofreni. Betyr det at genene for schizofreni er knyttet til å lykkes i samfunnet?