Mange lurer på om gjennomgått koronasykdom gir noen seneffekter. Forskning fra det siste året har vist at det er en sammenheng mellom covid-19 og hjertesykdom. Vil det å ha hatt korona øke risikoen din for å utvikle hjertesykdom på lang sikt?
– Flere nyere studier har antydet at covid-19 øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Men vi vet ikke enda hvilke mekanismer eller underliggende årsaker i viruset som utløser dette, sier Ida Gregersen. Hun er forsker ved UiO og OUS.
Nå har norske forskere sett at pasienter som har vært innlagt på sykehus med alvorlig korona har fått varige endringer i kolesterolet sitt som følge av sykdommen.
– Vi tror at covid-19 gir en økt risiko for hjertesykdom på sikt, og at dette er en mulig mekanisme for å forklare hvorfor, sier Bente Halvorsen. Hun er professor ved UiO og har ledet arbeidet med studien.
LDL er det dårlige kolesterolet og øker risikoen for hjertesykdom
Kolesterol er et av kroppens fettstoffer og en viktig byggestein i kroppen din. Det finnes forskjellige typer kolesterol, et av dem er LDL. LDL består av flere LDL-partikler.
– LDL er ansvarlig for å frakte fett rundt i kroppen og er populært kjent som "det dårlige kolesterolet", sier Gregersen.
Grunnen til at LDL kalles det dårlige kolesterolet er fordi høye verdier av LDL i blodet øker risikoen vår for å få hjerte- og karsykdom, som hjerteinfarkt, slag eller åreforkalkning.
– Det er en kjent sak at risikoen for hjerte- og karsykdom øker ved høye nivåer av LDL i blodet. Men også når det skjer endringer i sammensetningen av de mindre LDL-partiklene øker risikoen, forteller hun.
Alvorlig korona gir endringer i LDL-partiklene
Forskerne oppdaget at nettopp sammensetningen av LDL-partikler har endret seg hos disse pasientene etter at de var alvorlig syke med korona. Disse endringene ble målt 3 måneder etter de ble skrevet ut av sykehuset.
– Pasienter som har hatt alvorlig covid-19 har fått endret sammensetning av disse LDL-partiklene. Blant annet inneholder de flere betennelsesstoffer, sier Gregersen.
Slike endringer kan påvirke disse LDL-partiklene til å gå inn i, og feste seg til, veggene i blodårene. På sikt driver det utviklingen av hjertesykdom.
– Vi tror derfor at alvorlig covid-19 gir langvarige endringer i sammensetningen av LDL-partikler, altså i kroppens system for å frakte fett rundt i kroppen. Det kan potensielt gi pasientene en økt risiko for hjerte- og karsykdom senere, men det vet vi ikke enda, sier hun.
Hjertesykdom kan forebygges når vi vet mer om risikoen
Forskerne mener det er svært viktig at personer som har hatt alvorlig koronasykdom er klar over den økte risikoen dette kan medføre.
– Dette er utrolig viktig for folk å få vite om. At pasienter som har hatt alvorlig korona får en endret sammensetning av LDL i kroppen av å ha hatt sykdommen. Vi vet fra tidligere forskning at de får en større risiko for hjerte- og karsykdom senere i livet, sier Halvorsen.
Ved å identifisere personer som har økt risiko er det mulig å drive med forebygging. Det finnes blant annet effektive tiltak som er rettet mot personer som har høyt nivå av LDL-kolesterol i blodet.
– Jo mer vi vet, jo mer kan vi forebygge og behandle den risikoen. Det finnes gode verktøy for å behandle risiko ved økt LDL-kolesterol, sier hun.
Miljøfaktorer og livsstilsfaktorer spiller også en rolle
Professoren vil anbefale at personer som har hatt alvorlig koronasykdom følger opp hos fastlegen. For å finne ut om du har en høyere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom, kan du be om å få ta en blodprøve.
– Det er ikke sånn at vi kan si at disse pasientene faktisk får hjerte- og karsykdommer. Miljøfaktorer og livsstilsfaktorer som røyking, overvekt og høyt blodtrykk vil jo spille en rolle for om dette skal utvikle seg videre, sier Halvorsen.
Ny metode kan isolere og måle endringer i LDL
Ettersom endringer i sammensetningen av de mindre LDL-partiklene kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom, har forskerne i denne studien undersøkt nettopp en slik endring. De har sett på LDL-aggregering, som er når LDL-partiklene klumper seg sammen i blodårene.
For å undersøke LDL-aggregering har de samarbeidet med en finsk forskergruppe, som har etablert en metode som kan isolere og måle disse endringene ved LDL.
– Det har vært kjent før at LDL kan aggregere, altså gruppere seg sammen. Med denne metoden kan vi få kvantitative mål på dette. Metoden viser om det er en endring i hvordan LDL-partiklene klumper seg sammen, forklarer Halvorsen.
– Derfor kan dette brukes som et mål på risiko for hjerte- og karsykdom, sier hun.
Vedvarende endringer tross kort halveringstid tyder på immunaktivering i kroppen
– Et viktig poeng her er at disse forskjellene i LDL-sammensetning er sett 3 måneder etter innleggelsen, påpeker Halvorsen.
LDL har nemlig en halveringstid på bare noen få dager før det fornyer seg. Halveringstid betyr den tiden det tar før mengden LDL synker til halvparten. Etter noen få dager blir det produsert ny LDL. Normalt ville dermed endringene bli borte etter noen få dager.
– Vi ser fremdeles endringer i LDL-sammensetning etter 3 måneder. Det tyder på at covid-19 kan føre til langsiktige forstyrrelser i systemet som transporterer fett i kroppen vår. Og LDL bærer preg av å sirkulere i et betennelsesmiljø. Dette viser oss at det fortsatt er immunaktivering i kroppen hele 3 måneder etter at pasientene ble syke, forklarer Halvorsen.
Hun mener at funnene er ganske oppsiktsvekkende.
– Vi så signifikante forskjeller i måten LDL-partiklene klumpet seg sammen på, mellom friske personer som ikke hadde covid-19, og disse pasientene, som hadde vært syke og innlagt med alvorlig covid-19. Dette er for meg ganske oppsiktsvekkende, sier Halvorsen.
– Dette er nytt, og det blir interessant å se hvordan dette er på lang sikt, legger hun til.
Analyserte blodprøver fra koronapasienter og sammenlignet med friske personer
Forskerne analyserte blodprøver fra 66 personer som hadde vært innlagt på sykehus med covid-19. Blodprøvene ble tatt da de var på kontroll 3 måneder etter innleggelsen. Dette var pasienter som ble lagt inn under den første bølgen med korona i mars 2020.
De sammenlignet disse prøvene med 42 friske personer som fungerte som kontroller. Forskerne sjekket også ut om faktorer som alder, kjønn og etnisitet kunne ha noe å si.
Vi trenger mer forskning
– Dataene våre antyder nye mekanismer bak risikoen for hjertesykdom hos pasienter som har hatt covid-19. Men vi trenger flere studier som kan se på sammenhengen mellom disse LDL-egenskapene og sykdommen for å støtte våre nye funn, sier Halvorsen.
– Men vi vil følge opp dette funnet videre, konkluderer hun.
NOR-Solidarity-studien er en del av den større Solidarity Trial, initiert av WHO.
Referanse
T. Ueland, L.A.O. Äikäs, T.B. Dahl et al., Low-density lipoprotein particles carrying proinflammatory proteins with altered aggregation pattern detected in COVID-19 patients 3 months after hospitalization, Journal of Infection, https://doi.org/10.1016/ j.jinf.2023.02.024i
Les mer
Kontakt
- Bente Halvorsen
- Ida Gregersen (epost)
- Tuva Børresdatter Dahl (epost)
- Pål Aukrust