Såkalte biologiske medisiner har revolusjonert behandlingen av en rekke sykdommer de siste 25 årene.
De er blitt sentrale i behandlingen av flere betennelsessykdommer, som for eksempel leddsykdommer som revmatoid artritt (RA), hudsykdommer som psoriasis og tarmsykdommer som Crohns sykdom.
Biologiske medisiner hemmer immunforsvaret
Behandlingen reduserer effektivt sykdomsaktiviteten. Biologiske medisiner er nemlig spesielt designet for å hemme spesifikke deler av immunapparatet som skaper betennelser i kroppen.
Det gir færre symptomer på sykdommen og mindre smerter. Mange pasienter opplever derfor en stor økning i livskvalitet etter at de starter på medisinene.
Men medisinen svekker samtidig kroppens immunforsvar. Det gjør kroppen sårbar for, og mindre i stand til å bekjempe, infeksjoner som kan oppstå.
Dobbelt så stor risiko for alvorlige infeksjoner
Lege og ph.d.-student Ingrid Egeland Christensen har forsket på pasienter med revmatiske betennelsessykdommer i ledd, som får slike medisiner. Hun har sett at medisinene øker risikoen for alvorlige infeksjoner.
– Vi har funnet at pasienter som går på biologiske medisiner har omtrent dobbelt så stor risiko for å utvikle alvorlige infeksjoner i løpet av det første året av behandlingen, sammenlignet med den generelle befolkningen, sier Christensen.
Forskerne har også sammenlignet risikoen for å få alvorlige infeksjoner mellom ulike typer betennelsessykdommer i ledd som alle bruker biologiske medisiner i behandlingen.
Da fant de at det var forskjeller i risiko mellom de ulike revmatiske leddsykdommene.
Pasienter med revmatoid artritt var mer utsatt for alvorlige infeksjoner enn pasienter med psoriasisartritt eller spondyloartritt.
Innsikt i risikoen sikrer bedre oppfølging av pasientene
Alvorlige infeksjoner, særlig luftveisinfeksjoner, kan være svært farlig for disse pasientene.
Spesielt problematisk kan det være hvis de utvikler infeksjoner som tuberkulose, lungebetennelse eller får blodforgiftning.
– Det å få en dypere innsikt i hvordan biologiske medisiner påvirker risikoen for infeksjoner, er viktig for å sikre bedre oppfølging og behandling av pasientene, sier Christensen.
Funn med stor betydning for pasienter og behandlere
– Dette funnet har hatt stor betydning for både pasienter og behandlere, sier professor emeritus Tore K. Kvien. Han har vært en av Christensens veiledere.
Han påpeker at arbeidet har gitt ny innsikt i hvordan moderne behandling påvirker immunforsvaret hos pasienter med betennelsessykdommer i ledd.
– Det viser at vi bør være oppmerksomme på denne risikoen for infeksjoner når pasientene får slike legemidler i behandlingen, sier Kvien.
Balanse mellom infeksjonsfare og kontroll på sykdommen
Hvis pasientene skulle få en infeksjon må de ta en midlertidig pause fra den medisinske behandlingen.
Christensen forklarer at dette er en utfordrende balanse.
– På den ene siden må vi redusere risikoen for alvorlig infeksjon ved å sette behandlingen på pause, sier hun.
– Samtidig kan det føre til at vi får dårlig kontroll på den betennelsessykdommen eller at den blusser opp igjen, påpeker hun.
Hun understreker derfor hvor viktig det er å tilpasse behandlingen til hver enkelt pasient, og at legene har tett oppfølging av pasientene.
Kontakt lege ved symptomer på infeksjon
Ved infeksjon er det viktig at pasientene tar symptomer som feber, hoste eller vedvarende sykdomsfølelse på alvor, og kontakter lege.
– Pasienter bør alltid rådføre seg med helsepersonell dersom de opplever symptomer på infeksjon, sier Christensen.
– Dette er viktig for å unngå at en infeksjon utvikler seg til en alvorlig tilstand, understreker hun.
Vaksiner kan være en effektiv beskyttelse
Christensen påpeker at vaksiner kan være en effektiv beskyttelse mot infeksjoner hos denne gruppen.
På Diakonhjemmet sykehus anbefaler de at pasientene blant annet tar vaksiner mot influensa, koronavirus og lungebetennelse før de starter opp med biologiske medisiner.
Sammenlignet pasienter med den generelle befolkningen
Formålet med doktorgradprosjektet har vært å kartlegge utbredelse, og å undersøke risiko for, alvorlig infeksjon hos pasienter med betennelsessykdommer i ledd som får biologiske medisiner.
– Behandlingen av ulike betennelsessykdommer har utviklet seg markant. Derfor ønsket vi å undersøke om dette har hatt betydning for risikoen for alvorlige infeksjoner, forteller Christensen.
– Vi ville også se på om risikoen har endret seg over tid, og når risikoen er størst etter at pasienten har startet behandlingen, sier hun.
I studien har de derfor sammenlignet pasienter med den generelle befolkningen. Så har de sett på antall nye tilfeller og risikoen for infeksjonssykdommer.
Viktige funn fra godt gjennomførte observasjonsstudier
Doktorgradsarbeidet er basert på data fra studien NORwegian Disease-Modifying Anti-Rheumatic Drug (NOR-DMARD-studien) ved REMEDY forskningssenter ved Diakonhjemmet sykehus.
NOR-DMARD-studien er et register med mer enn 11 000 pasienter med ulike typer betennelsessykdommer i ledd.
Arbeidet som inngår i avhandlingen, ble gjennomført som observasjonsstudier.
– Denne studien understøtter at viktige funn kan komme ut av godt gjennomførte observasjonsstudier hvor man har mulighet for å justere statistisk for faktorer som kan påvirke utfallsmålet, sier Tore K. Kvien.