Disputas: Agnete Brunsvik Fredriksen

Cand.scient. Agnete Brunsvik Fredriksen ved Fakultetsdivisjon Rikshospitalet vil forsvare sin avhandling for graden dr.philos. (doctor philosophiae): Targeting vaccines to antigen presenting cells

Bedømmelseskomité

Professor Hendrik Veelken, Department of Hematology/Oncology, Freiburg University Medical Center, Tyskland
Professor Harald G. Wiker, Avdeling for mikrobiologi og immunologi, Gade instituttet, Universitetet i Bergen
Professor Anne Spurkland, Avdeling for anatomi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Professor Lars Mørkrid, Institutt for klinisk biokjemi, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet, Universitetet i Oslo

Veileder:  Professor Bjarne Bogen, Immunologisk institutt, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet.

Sammendrag

Forsker Agnete B. Fredriksen har utviklet en ny vaksine mot kreft. I de fleste tilfeller er det vanskelig å skille kreftceller fra friske celler, og derfor er det vanskelig å gi en effektiv behandling som ikke også dreper de friske cellene i kroppen. Enkelte typer kreftceller derimot, uttrykker unike proteiner på overflaten og Agnete B. Fredriksen har utnyttet dette i sitt arbeid for å utvikle en ny vaksine mot myelomatose og B celle lymfomer.

En utfordring ved å vaksinere pasienter med å bruke deres eget kreftspesifikke protein er at det kun setter i gang en svak immunrespons. I sin avhandling Targeting vaccines to antigen presenting cells har Agnete B. Fredriksen utviklet en vaksine som kalles vaccibodies. Denne sikrer at det kreftspesifikke proteinet blir tatt opp av en celletype som er spesialisert til å igangsette en sterk og bred immunrespons. Genet for det kreftspesifikke proteinet hentes ut fra pasientens kreftceller og settes inn i vaksinen. Vaksinen har to ”armer” som tiltrekker seg de rette cellene og sikrer at det kreftspesifikke proteinet blir tatt opp og vist fram til andre immunceller, som dermed blir aktivert. Fremmede sekvenser i vaksinen bidrar til å stimulere immunforsvaret.

Det er viktig at pasientene kan få vaksinen så tidlig som mulig etter diagnostisering. Vaccibodies er designet for strømlinjeformet produksjon, og en enkel intramuskulær DNA vaksinasjon beskytter mus mot å utvikle kreft. Prosedyren minimaliserer tidsrommet fra diagnostisering til vaksinering.
Det er enkelt å skifte ut genet for hver pasients kreftspesifikke protein, eller eventuelt andre gener. Dette innebærer at vaccibodies i prinsippet kan brukes som et generelt bærermolekyl som øker immunresponsen mot et valgt sykdomsassosiert protein og kan dermed benyttes som en vaksine mot mange ulike sykdommer.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Olav Skaali.

Publisert 25. mai 2007 16:25 - Sist endret 28. aug. 2007 11:20