Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor em. dr.med. Astrid Nøklebye Heiberg.
2. opponent: Professor dr.med. Tore Sørlie, Avdeling for klinisk psykiatri, IKM, Universitetet i Tromsø.
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor II dr.med. Erik Wist, Medisinsk klinikk, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus.
Leder av disputas: Professor Stein Evensen, Medisinsk avdeling, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet.
Veileder: Professor Alv A. Dahl, Kreftklinikken, Rikshospitalet-Rediumhospitalet HF
Sammendrag
Å tilhøre en familie med arvelig kreft uten kjent genfeil synes å være mer belastende enn det å ha genfeilen. Å være i en slik situasjon, er viktigere enn hvilket organ kreftrisikoen knytter seg til.
Dette er konklusjoner i doktorgraden til cand.san og forsker Amy Kristin Østertun Geirdal som har undersøkt mental helse, livskvalitet, mestring og personlighet hos kvinner i familier med arvelig bryst/eggstokk-kreft eller tarmkreft som ikke kan få svar på sin genetiske bærerstatus.
På tross av alvorlig kreftsykdom og død hos flere nære familiemedlemmer, og usikkerhet i forhold til egen kreftrisiko, har kvinner uten kjent bærerstatus gjennomgående god mental helse. Om kvinnene har risiko for å utvikle bryst/eggstokk-kreft eller tarmkreft synes underordnet for deres mentale helse.
De ble sammenlignet med kvinner som har kjent genfeil og med kvinner i samme alder fra befolkningen. Kvinner med ukjent bærerstatus og usikkerhet om egen risiko for å utvikle kreft rapporterer mer angst og depresjon enn kvinner med kjent bærerstatus. Samtidig rapporterer de mindre depresjon og bedre fysisk livskvalitet, men mer angst enn kvinner i befolkningen. Høyere angst kan forklares med krefttrusselen, mens mindre depresjon kan skyldes at livssituasjoner som vanligvis medvirker til depresjon ikke treffer kvinner med kreft-familiehistorie like sterkt som hos kvinner i befolkningen ettersom de lever med en konstant usikkerhet og trussel om tap knyttet til kreftsykdom. God fysisk livskvalitet kan henge sammen med økt bevissthet om helsefremmende livsstil.
Kvinnene bruker mest akseptering for å mestre sin situasjon, men mindre enn kvinner med kjent bærerstatus. Høy grad av optimisme er forbundet med bedre mentale helse. Jo mer optimisme, dess bedre mental helse, og siden de fleste av kvinnene ikke hadde unormal angst, er det rimelig at akseptering er den vanligste mestringsformen.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Siri Fjeld.