Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Kirsten Rasmussen, Psykologisk institutt, NTNU, Trondheim, Norge
2. opponent: Professor Sven Å. Christianson, Psykologiska institutionen, Stockholms universitet, Sverige
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Erik Falkum, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Norge
Leder av disputas: Professor Svein Friis, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Lars Weisæth, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Skjønn eller vitenskap i rettspsykiatrien – hvilke metoder bruker sakkyndige i sine vurderinger?
Psykolog og forsker Pål Grøndahl har gjennomgått rettspsykiatrisk praksis og metodikk i Norge og Skandinavia.
Grøndahl viser i sin analyse av rettspsykiatriske erklæringer at sakkyndige eksperter har grundige kliniske samtaler med de siktede i straffesaker når de vurderer deres strafferettslige tilregnelighet. Men de benytter seg i liten grad av vitenskapelig dokumenterte hjelpemidler, for eksempel psykologiske tester. Når eksperter og lekpersoner sammenlignes, gjør de ulike vurderinger basert på de samme rettspsykiatriske beskrivelser av tiltalte.
Funnene i avhandlingen belyser de sakkyndiges metodebruk og troverdighet og kan anspore norsk rettspsykiatri til økt standardisering og forbedret metodebruk. Det er av betydning siden konklusjonene til de rettspsykiatrisk sakkyndige ofte blir fulgt av retten i alvorlige straffesaker.
Grøndahls avhandling består av fire studier.
Den første studien viste at norske rettspsykiatriske sakkyndige brukte færre tester og annen supplerende undersøkelsesmetodikk enn svenske og danske sakkyndige.
Den andre studien dokumenterte at selv om den tiltalte i drapssaker ikke husket noe fra drapet, så førte ikke det til at de sakkyndige brukte flere eller mer spesifikke undersøkelsesmetoder for å sjekke riktigheten av hukommelsestapet.
Den tredje studien undersøkte det forhold at påtalemyndigheten kan be om en prejudisiell (foreløpig) rettspsykiatrisk erklæring, for å få råd og veiledning om man bør gå videre med en fullstendig erklæring. Studien viste at de sakkyndiges råd som regel ble fulgt av påtalemyndigheten. Praksisen med prejudisielle erklæringer anses som nyttig fordi den kan spare tid, penger og faglige ressurser.
I den siste studien vurderte eksperter og lekpersoner de samme rettspsykiatriske beskrivelsene av tiltalte. Ekspertene og lekpersonene vurderte beskrivelsene forskjellig Sammenliknet med ekspertene vurderte lekpersonene at beskrivelsene indikerte høyere grad av utilregnelighet, høyere risiko for nye straffbare handlinger og et større behov for behandling.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud.