Bedømmelseskomité
1. opponent: Overlege Thomas Ringbæk, Hvidovre Hospital, Danmark
2. opponent: Førsteamanuensis Siri Forsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, Norge
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Vidar Søyseth, Avdeling for klinisk medisin (AHUS), Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Knut Stavem, Avdeling for klinisk medisin (AHUS), Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Ivar Ellingsen, Glittreklinikken
Sammendrag
Skjøre knokler og små lunger
Undersøkelsen tar for seg sammenhengen mellom Kols (kronisk obstruktiv lungesykdom) og beinskjørhet (osteoporose).
Vi finner at skjelettet hos Kols-pasienter inneholder mindre kalk enn hos befolkningen ellers, dessuten at beinskjørheten er verre jo dårligere lungefunksjonen er. Det ser ut til at Kols-sykdommen i seg selv kan være årsak til osteoporose i tillegg til andre kjente årsaker som for eksempel røyking, inaktivitet, undervekt og bruk av kortisonpreparater.
Vi finner at deformiteter (”brudd”) i ryggvirvlene forekommer nesten dobbelt så hyppig hos Kols-pasienter som i den generelle befolkningen. En tredjedel av de undersøkte Kols-pasientene har slike deformiteter i minst en ryggvirvel, men kun en tredjedel av disse pasientene visste om dette før undersøkelsen.
For å vise sykdomgraden hos en Kols-pasient, sammenlignes pasientens lungefunksjon med normalverdier som beregnes bl.a. ut fra kroppshøyde. Deformiteter i ryggvirvlene kan gi høydetap utover det normale for alderen, dermed kan dette høydetapet føre til at lungefunksjonen blir overvurdert.
Både Kols og osteoporose forekommer i store pasientgrupper. Det ser ut til at utvikling av osteoporose henger sammen med alvorlighetsgrad av Kols. Vi vet at det er bedre å forebygge enn å behandle osteoporose. Det er derfor viktig at de som behandler Kols-pasienter alltid vurderer risikoen for utvikling av osteoporose og dermed brudd i ryggvirvler hos denne pasientgruppen. Man bør rutinemessig måle pasientens høyde og anslå høydetap, vurdere behovet for å måle beinmasse samt røntgenundersøkelse av ryggvirvlene. Det er ønskelig at norske leger har enhetlig praksis for å vurdere høydereduksjon og at det er enighet om hvilken høyde man skal bruke når man beregner normalverdier for lungefunksjonen. Mer oppmerksomhet om osteoporose og nevnte tiltak vil kunne minske pasientenes plager og sannsynligvis spare samfunnet for unødige kostnader.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova.