Disputas: Helene Helgeland

Cand.med. Helene Helgeland ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Functional Abdominal Pain In Children and Adolescents in a Biopsychosocial Perspective. Diagnostic classification, characteristics, predictive- and prognostic factors

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor Magnus Simrén, Sahlgrenska akademin, Göteborgs universitet, Sverige
2. opponent: Overlege Helene Gjone, Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Førsteamanuensis Vegard Bruun Wyller, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Professor Trond Diseth, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Veileder:  Seksjonsleder klinisk forskning Hanne Kristensen, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Oslo

Sammendrag

Lege og forsker Helene Helgeland har studert klassifikasjon av og kjennetegn ved barn og unge med tilbakevendende magesmerter, og videre utforsket faktorer som kan være av betydning for utvikling av tilstanden og for prognose. Arbeidet er basert på to utvalg barn/unge, fulgt henholdsvis over 13 år og 6-9 måneder. Flere interessante resultater fremkom:
I det første utvalget av 456 ungdommer (14 år) i befolkningen, hadde 13% tilbakevendende magesmerter. Av disse rapporterte to av tre relativt alvorlige følger av mageplagene (f.eks. skolefravær, medikamentbruk, legebesøk), og mer enn halvparten hadde andre kroppslige plager i tillegg (f.eks. hodepine).
Videre fant vi at ungdommene med mageplager hadde i sine tidlige barneår erfart å ha mødre med angst og depressive symptomer - og de hadde selv hatt mer depressive og andre kroppslige symptomer i 12 års alder enn ungdom uten mageplager. Faktorer som nevnt her, kan være av betydning for utvikling av magesmerter hos ungdom.
I det andre utvalget av 152 barn (4-15 år) utredet ved sykehuspoliklinikker, hadde 93% mageplager uten organisk forklaring (funksjonelle magesmerter = FAP). Sammenlignet med norske skolebarn hadde pasientene med FAP mer emosjonelle og kroppslige symptomer.
Pasienter med FAP som hadde emosjonelle symptomer (og i noen grad venneproblemer) og som hadde mødre med kroppslige plager, hadde dårligere prognose enn dem uten.
Videre fant vi at 9 av 10 barn med FAP kunne klassifiseres nærmere ved bruk av internasjonale, symptombaserte kriterier for barn (Roma III). Irritabel tarm var den vanligste diagnosen. Ett av tre barn hadde imidlertid overlappende diagnoser.
Konkusjon: Tilbakevendende magesmerter uten organisk forklaring er vanlig hos barn og unge. Et samspill mellom biopsykososiale faktorer har betydning for utvikling og forløp av plagene. Leger må ha en bred og helhetlig forståelse ved utredning og behandling av mageplager hos barn og unge, og ikke kun fokusere på å finne en organisk årsak til plagene.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud.

Publisert 16. mars 2011 09:29 - Sist endret 16. mars 2011 09:36