Bedømmelseskomité
1. opponent: Avdelingsoverlege Per Hildebrandt, Fredriksberg Heart Clinic, Danmark
2. opponent: Professor Rune Wiseth, Klinikk for hjertemedisin, NTNU, Trondheim, Norge
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Annetine Staff, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Geir Christensen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
- Overlege dr.med Geir Øystein Andersen, Kardiologisk avdeling, OUS HF, Ullevål
- Professor Ingebjørg Seljeflot, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Lege og stipendiat Eva Cecilie Knudsen har ved hjelp av en glukosebelastningstest kartlagt forekomst av nedsatt glukosetoleranse og type 2 diabetes hos pasienter med akutt hjerteinfarkt uten kjent diabetes. Alle pasientene ble behandlet med kateterbasert kransåreblokking.
Europeiske retningslinjer fra 2007 anbefaler at alle pasienter med etablert hjerte-karsykdom uten kjent diabetes skal undersøkes med en glukosebelastningstest. Dette er basert på tidligere studier som har vist at pasienter med akutt hjerteinfarkt har høy forekomst av nedsatt glukosetoleranse og type 2 diabetes og at pasienter med forstyrret glukoseregulering sammenlignet med pasienter med normal glukoseregulering har dårligere prognose etter et hjerteinfarkt.
I sin avhandling Abnormal glucose regulation in patients with acute ST-elevation myocardial infarction har Eva Cecilie Knudsen og medarbeidere vist at en av fire pasienter med akutt hjerteinfarkt hadde nedsatt glukosetoleranse eller type 2 diabetes. Totalt ble 224 pasienter undersøkt med en glukosebelastningstest i sykehus og tre måneder etter hjerteinfarktet. Andelen pasienter med forstyrret glukoseregulering i sykehus var 47 %, mens andelen falt til 25 % på tre måneders kontroll. Resultatene indikerer at en glukosebelastningstest bør utføres i stabil fase og ikke akutt etter et hjerteinfarkt.
Etter ca tre år ble nye hjerte-karhendelser og død etter hjerteinfarktet registrert. Resultatene viste at i oppfølgingstiden var det 3 % av pasientene som døde, mens 9 % fikk et nytt hjerteinfarkt eller hjerneslag. I motsetning til tidligere studier ble det ikke funnet forskjell i prognose mellom pasienter med forstyrret og de med normal glukoseregulering. Resultatene samsvarer også med tidligere funn som viser at moderne behandling har dramatisk bedret prognosen etter et akutt hjerteinfarkt.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova.