Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor emeritus Colin Morley, The Royal Women’s Hospital, Parkville, Australia
- 2. opponent: Førsteamanuensis Claus Klingenberg, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø
- 3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Drude Merete Fugelseth, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Førsteamanuensis Rolf Lindemann, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Britt Nakstad, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Professor Ola Didrik Saugstad, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Mange av de internasjonale retningslinjene for gjenopplivning av nyfødte barn er basert på ekspertuttalelser og konsensus. P.g.a. bl.a. etiske problemer med gjennomføring av kliniske studier som belyser gjenopplivning i denne aldersgruppen, valgte vi å gjøre en eksperimentell dyrestudie for på vitenskapelig vis å starte en prosess for å lage nye, kunnskapsbaserte retningslinjer med hensyn til:
1. Bruk av ekstra surstoff ved gjenopplivning av svært syke nyfødte barn (med hjertestans)
2. Optimal tid med kunstig åndedrett (innblåsninger) før man starter med hjertekompresjoner hos nyfødte med hjertestans etter alvorlig surstoffmangel rundt fødselstidspunktet
3. Det beste forholdet mellom hjertekompresjoner og ventilasjoner ved gjenopplivning av nyfødte etter alvorlig surstoffmangel rundt fødselstidspunktet
Våre resultater kan tyde på at bruk av ekstra surstoff ved gjenopplivning av nyfødte barn ikke bedrer kortsiktig utfall. Siden bruk av ekstra surstoff har vist seg å være skadelig for nyfødte barn er det derfor mulig at man kan være enda mer tilbakeholden med surstoff enn man er i dag, selv dersom det nyfødte barnet er svært medtatt (til og med ved hjertestans).
Det ser dessuten ut til at det kan være mulig å gi effektiv kunstig åndedrett i noe lengre tid enn det dagens retningslinjer anbefaler før man går videre med å gi hjertekompresjoner til det nyfødte barnet. Fordi de aller fleste nyfødte barn trenger gjenopplivning fordi de ikke klarer å puste selv (eller har lidd av surstoffmangel i varierende tid før fødselen), er det naturlig at kunstig åndedrett er en avgjørende del av gjenopplivningen. Retningslinjene for gjenopplivning av nyfødte kan muligens vektlegge dette i enda større grad enn de gjør i dag.
Når man først har begynt å gi hjertekompresjoner til det syke nyfødte barnet, kan flere hjertekompresjoner på rad mellom innblåsninger (et høyere forhold mellom hjertekompresjoner og innblåsninger) tolereres godt. I vår modell har denne tilnærmingen imidlertid ikke vist seg å være mer effektiv enn dagens anbefalinger.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud