Disputas: Mona-Elisabeth Revheim - Nukleærmedisin/Radiologi

Cand.med. Mona-Elisabeth Revheim ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Studies in GIST with emphasis on treatment evaluation with FDG PET 

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor Anders Sundin, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
  • 2. opponent: Overlege Heidi Knobel, St. Olavs Hospital HF, Trondheim
  • 3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Per Hjalmar Nakstad, Institutt for klinisk medisin, Univeristetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Nils Einar Kløw, Institutt for klinisk medisin, Univeristetet i Oslo

Hovedveileder

Førsteamanuensis Therese Seierstad, Avdeling for Radiologi og Nukleærmedisin, Oslo Universitetssykehus HF

Sammendrag

Nye avbildningsmetoder gir skreddersydd kreftbehandling
Bruk av nye, avanserte avbildningsmetoder gjør det mulig å vurdere effekten av behandlingen av svulst i mage-tarmkanalen (GIST, Gastrointestinal stromal tumor) på et tidlig tidspunkt slik at man kan tilby en mer skreddersydd kreftbehandling.
I sin doktorgradsavhandling ”Studies in GIST with emphasis on treatment response evaluation with PET” har lege og forsker Mona-Elisabeth Revheim og medarbeidere vist at man ved å benytte avanserte avbildningsmetoder som PET (Positron Emisjons Tomografi) kan evaluere medisinens virkning kort tid etter oppstart av behandling. Slik informasjon gjør det mulig å tilby en mer skreddersydd kreftbehandling.
I Norge får årlig 70-100 pasienter diagnosen GIST. Halvparten av pasientene får tilbakefall på tross av vellykket kirurgi, og vanlig cellegift og strålebehandling har liten effekt. Økt kunnskap om årsaken til GIST har ført til utviklingen av nye målrettede medikamenter. Behandlingseffekten hos den enkelte pasient varierer mye, og reduksjon av størrelse på svulsten kan ikke måles med før etter 3-6 måneder. De fleste pasienter
utvikler motstand mot behandlingen (resistens) etter ca 2 år.
Revheim og medarbeidere har klart å dyrke denne svulsten i mus, med svulstvev fra en pasient som hadde utviklet slik resistens. De har brukt disse svulstene i mus til å undersøke respons på ulike behandlingsopplegg med avanserte PET teknikker. De fant at på tross av resistens hadde behandlingen fremdeles effekt. Dette støtter hypotesen om at ikke alle kreftceller i samme svulst blir resistente. Man bør derfor overveie å fortsette behandling med samme medisin eventuelt i kombinasjon med ny medisin. Revheim har også sett på muligheten av å utsette utviklingen av resistens ved å behandle i intervaller.
I en pågående pasientstudie har Revheim funnet at disse PET-teknikkene og diffusjonsvektet MR påviser behandlingseffekter langt tidligere enn reduksjon av svulstvolumet.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud
 

Publisert 4. feb. 2013 12:26 - Sist endret 12. feb. 2015 16:05