Prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Theodoras B. Grivas, Athen, Hellas
- 2. opponent: Professor Marinus de Kleuver, Hoogleraar wervelkolomchirurgi, VU medisch centrum, Amsterdam, Nederland
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Erik Qvigstad, Obstetrikk og gynekologi, Kvinne- og barneklinikken, Oslo Universitetssykehus, Oslo
Leder av disputas
Førsteamanuensis Kristin Bjørnland, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Jens Ivar Brox, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å screene 10–12 år gamle jenter for skoliose (ryggskjevhet), viser lege og forsker Raphael Adobor i en ny doktorgradsavhandling. 2–3 % av norske 10–18-åringer har skoliose av ukjent årsak, og 90 % av disse er jenter.
Skolescreening for skoliose ble avskaffet i 1994, fordi kostnadene var antatte for høye og det var tvil om behandlingseffekten. Adobors undersøkelse viser at det vil lønne seg å innføre den igjen. Ved skolescreening kan skjevheten oppdages tidlig, slik at flere kan bli behandlet med korsett istedenfor å bli operert. Ryggskjevheten kan påvirke fysisk og psykisk helse og i noen tilfelle gi lungeproblemer og tidlig død.
I perioden 2003–2011 ble de fleste skoliosetilfeller oppdaget sent. Sammenliknet med perioden 1976–1988, da screening fortsatt ble utført i Norge, fikk færre korsettbehandling og flere kirurgi. En kostnadsanalyse av screening og behandling viser at det er mest å spare ved å screene jenter.
Adobor og medarbeidere har også oversatt og fastsatt målenøyaktigheten av spørreskjemaet SRS-22 for bruk blant norske pasienter. SRS-22 brukes internasjonalt i evaluering av livskvalitet og effekt av skoliosebehandlingen. Videre har de screenet 4000 12-åringer og oppdaget skoliose hos 0,55 % av dem.
Avhandlingen «Screening and methodological studies on Adolescent Idiopathic Scoliosis» har gitt oppdatert kunnskap om forekomsten og behandlingen av idiopatisk skoliose i den norske befolkningen i vår samtid. Opplysningene kan videre brukes i en kostnadseffektivitets-analyse, hvor resultatene kan føre til endring av behandlingsrutiner og ressursbruk, avhengig av hvordan pasienter og foreldre verdsetter tiltaket, og hva samfunnet er villig til å betale. I tillegg kan studien danne grunnlaget for fremtidige studier som kan måle livskvaliteten i QALY (quality adjusted life years) hos skoliosepasienter.