Disputas: Bjørnar Torske Antonsen

Cand.med. Bjørnar Torske Antonsen ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Long Term Clinical Outcome of Psychotherapeutic Treatement for Patients with Personality Disorders: Findings from a Randomized Study.

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor Carsten René Jørgensen, Psykologisk institutt, Aarhus universitet
  • 2. opponent: Professor/overlege Tore Sørlie, Psykisk helse og rusklinikken, Universitetssykehuset i Nord-Norge
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Edle Ravndal, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Disputasleder

Professor Jørgen Bramnes, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Theresa Wilberg, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Personlighetsforstyrrelse (PF) kjennetegnes ved rigide atferdsmønstre som medfører lidelse og vansker for personen det gjelder og omgivelsene. Samtaleterapi (psykoterapi) er den primære behandlingen for pasienter med PF, det er imidlertid lite kunnskap om langtidseffektene av slik behandling. Man vet også lite om utbytte av ulike former for psykoterapi og om  noen former for behandling passer best for visse grupper av pasienter. 

I denne undersøkelsen ble113 pasienter med forskjellige typer PF ble randomisert til 1) sykehusbasert intensiv dagbehandling i 18 uker etterfulgt av poliklinisk gruppe og individualterapi, eller 2) individualterapi, hovedsakelig hos avtalespesialist.  Pasientene ble undersøkt etter 8 og 18 måneder og etter 3 og 6 år.

Etter 6 år var det ingen forskjell mellom behandlingene med tanke på pasientenes symptomer eller daglige funksjon i utvalget som helhet. For pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse var det imidlertid bedre effekt for de som fikk mer intensiv behandling med kombinasjonen gruppe og individualterapi.

Mentalisering kan defineres som «evnen til å forstå menneskelig atferd i lys av mentale tilstander, både hos en selv og andre». Dette innebærer å kjenne igjen følelser, intensjoner, håp og behov hos seg selv og andre.  En utbredt hypotese er at mangelfull mentaliseringsevne er et kjerneproblem hos pasienter med PF.  Denne studien er blant de første som har vist sammenheng mellom mentaliseringsevne og kliniske mål på symptomer og daglig funksjon hos pasienter med PF. Det vises i avhandlingen også at pasienter med forskjellig mentaliseringsevne profiterte på forskjellige behandlinger.  De med best evne til mentalisering gjorde det bedre i behandlingen med kombinert gruppe og individualterapi, mens de med mer uttalt mentaliseringssvikt gjorde det bedre i behandlingen med kun individualterapi. Dette viser at pasienters psykologiske egenskaper er av betydning for nytten av ulike former for psykoterapi.

For mer informasjon

Kontakt gruppen for forskerutdanning.

 

Publisert 13. apr. 2016 09:43