Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
-
1. opponent: Professor Jutta Bergler-Klein, Det medisinske universitet i Wien, Wien, Østerrike
-
2. opponent: Førsteamanuensis Ruxandra Oana Jurcut, Carol Davila-Universitetet for Medisin og Farmasi, Bucuresti, Romania
-
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor emeritus Knut Gjesdal, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Disputasleder
Professor Kirsten Muri Boberg, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Førsteamanuensis Kristina Hermann Haugaa, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Hjerteultralyd og risiko for alvorlige hendelser ved hjertesvikt
Hjertesvikt er en sykdom med høy forekomst og høy dødelighet.
I sin avhandling «Echocardiographic assessment of left ventricular function and clinical outcome in heart failure” har Nina Eide Hasselberg og medarbeidere brukt hjerteultralyd med nye analysemetoder som kalles deformasjon (engelsk: strain), til å vurdere pasientens arbeidskapasitet og risiko for hjerterytmeforstyrrelse og død.
Hos pasienter med hjertesviktpacemaker var de nye ultralyd-analysemetodene det beste verktøyet til å forutsi økt risiko for død, hjertetransplantasjon eller alvorlig hjerterytmeforstyrrelse. Funnet er viktig idet disse hendelsene er fryktede og vanlige komplikasjoner ved hjertesvikt. Forskerne foreslår at de nye ultralyd-analysemetodene bør inngå i pasientvurderingen for å optimalisere behandlingen. Blant annet innebærer det å in-operere en hjertestarter til de pasientene med høyest risiko for plutselig hjertedød.
Måling av surstoffopptak ved sykkel -eller løpetest er en gullstandard for å vurdere overlevelse ved hjertesvikt. Hasselberg og medarbeidere viste for første gang at ultralyd-analysene oppdaget nedsatt surstoffopptak allerede på et tidlig stadium, før man kunne oppdage hjertesykdom med det blotte øyet ved tradisjonell ultralyd.
Forskergruppen studerte også den sjeldne men alvorlige arvelige hjertemuskelsykdommen «Lamin A/C sykdom». De fant at hjertediagrammet (EKG) var best til å forutsi hvem som var i fare for plutselig død, mens ultralyd ga innsyn i sykdomsmekanismene. Den praktiske konsekvens av funnet er at et vanlig hvile-EKG bør stå sentralt i vurderingen av hvilke pasienter som bør få en hjertestarter for å unngå plutselig død.
Budskapet ved studiene er at de nye ultralyd-analysemetodene kan brukes til både å avsløre sykdom på et tidlig tidspunkt, gi informasjon om framtidsutsiktene ved hjertesvikt og kan brukes til å skreddersy behandlingen slik at pasientene får bedre livskvalitet og lever lenger.
For mer informasjon
Kontakt gruppen for forskerutdanning.