Disputas: Ingeborg Helene Ulltveit-Moe Eikenæs - psykiatri

Cand.med. Ingeborg Helene Ulltveit-Moe Eikenæs ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Avoidant Personality Disorder (AvPD) and Social Phobia (SP) – studies of personality functioning, attachment and childhood experiences.

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Seniorforsker Sebastian Simonsen, Psykoterapeutisk Center Stolpegård, København
  • 2. opponent: Professor Hans M. Nordahl, Psykologisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige institutt
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Anne Margrethe Myhre, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Disputasleder

  • Professor emerita Berit Grøholt, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

  • Professor Theresa Wilberg, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Hovedfunnene i denne studien er at pasientene med unnvikende personlighetsforstyrrelse (UPF) hadde lavere funksjon innen sentrale områder av personlighetsfungering, som selvbilde, identitet og relasjonelle problemer, sammenlignet med pasienter med sosial fobi (SF). Dette taler for å opprettholde klassifiseringen av UPF som en personlighetsforstyrrelse, snarere enn en sosial angstlidelse. ¨

Pasienter med UPF rapporterte også mer alvorlig grad av omsorgssvikt i barndommen enn de med SF. Dette kan tyde på at omsorgssvikt kan være en risikofaktor for utvikling av UPF hos en person som er genetisk disponert.

Begge lidelsene var forbundet med utrygg tilknytning med mye angst og unngåelse i nære relasjoner.  Pasienter med UPF hadde mer tilknytningsangst enn de med SF, spesielt frykt for å bli forlatt. Frykt for å bli forlatt var assosiert med alvorlighetsgraden av UPF. Dette kan tyde på at frykt for å bli forlatt kan være en viktig del av denne lidelsen.

 Spørreskjemaet ECR hadde i sin originale form relativt dårlige måleegenskaper i denne pasientgruppen. Det ble imidlertid funnet fem underliggende faktorer som kan gi en mer nyansert fremstilling av tilknytningsproblemer, men som bør undersøkes nærmere i flere pasientgrupper.

 Avhandlingen består av en sammenskrivning, samt 4 artikler. Artikkel I, II og IV bygger på en studie av 91 pasienter fra 8 ulike behandlingssteder på Østlandet. Pasientene hadde UPF og/ eller SF, og ble undersøkt med diagnostiske intervjuer og spørreskjemaer vedrørende barndomserfaringer, personlighetsfunksjon og tilknytning i nære relasjoner. I Artikkel III undersøker vi måle-egenskaper ved spørreskjemaet «Erfaringer i nære relasjoner» (ECR) hos 495 pasienter med ulike personlighetsforstyrrelser. Resultatene fra artikkel III anvendes i artikkel IV.

Bakgrunnen for studien er at UPF er en utbredt forstyrrelse med mye lidelse og store personlige og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Til tross for utbredelsen og risiko for langvarig funksjonssvikt, har forskningen på denne lidelsen vært sparsom. Dette gjelder både forskning for å utdype forståelsen av lidelsen og behandlingsforskning. Noe av grunnen til dette kan ha vært den stadig pågående diskusjonen om hvorvidt UPF og SF er uttrykk for ulik alvorlighetsgrad av en og samme sosiale angstlidelse. Disse pasientene er dessuten lite synlige og hørbare i helsevesenet og i offentligheten. Dette kan også ha bidratt til liten oppmerksomhet.

For mer informasjon

Kontakt Gruppe for forskerutdanning.

 

Publisert 6. apr. 2016 19:29 - Sist endret 1. feb. 2021 13:42