Om prosjektet
Det overordnede målet med prosjektet er å undersøke om trening av oppmerksomhet vekk fra negative stimuli har en effekt på depresjon. Studien utføres i samarbeid med kommunehelsetjenesten, og måler effekt av kognitiv trening sammen med antidepressiva.
Bakgrunn
Depresjon er den vanligste psykiske lidelsen. Sentrale symptomer på depresjon er vedvarende nedstemthet og interesseløshet. Dette påvirker funksjon i hverdagen og livskvalitet. Femten prosent av befolkningen rammes av depresjon i løpet av livet, og depresjon er den viktigste årsaken til uføretrygd i verden. I tillegg er også risikoen for selvmord økt hos pasienter som sliter med en depresjon. De fleste som får en depressiv lidelse behandles i kommunehelsetjenesten, fortrinnsvis hos fastlegen.
Både psykoterapi og medisiner har vist seg effektive for mange pasienter, og store kunnskapsoppsummeringer har vist at kombinasjonen av psykologisk behandling og antidepressiva er mest effektivt. Likevel blir mange ikke helt friske og det er vanlig med tilbakefall.
Oppmerksomhetsskjevhet
Bakgrunnen for dette prosjektet er studier som viser at deprimerte personer har en gjennomgående tendens til å rette oppmerksomheten mot negative stimuli, for eksempel ansikter som uttrykker frykt eller tristhet. Dette gir kontinuerlig næring til negative tanker og følelser.
Denne tendensen er ikke bare et resultat av depressivt humør, men er også til stede hos personer som tidligere har hatt en depressiv lidelse, i symptomfrie faser. Derfor er det en faktor som kan bidra til å opprettholde den depressive tilstanden og forårsake tilbakefall.
Denne type oppmerksomhetsskjevhet kan påvirkes med et enkelt dataprogram - ABM. Oppmerksomheten ledes ubevisst fra negative til positive stimuli og det er vist at dette fører til symptombedring over tid hos mange.
Antidepressiver
Det er mye kunnskap om hva som skjer i hjernen ved behandling med antidepressiva, men vi vet mindre om hvordan prosesser i hjernen blir omgjort til opplevd og observert bedring av humør og funksjon i hverdagen.
En aktuell hypotese er at antidepressiva ikke virker direkte på humør, men indirekte via en relativ forskyvning fra negativt til mer positivt oppmerksomhetsfokus, og at dette over tid driver symptombedringen.
Studier viser at endringer i oppmerksomhetsfokus kommer lenge før endringer i humør og funksjon. Ved å kombinere den psykologiske ABM intervensjonen og antidepressiva vil man muligens kunne forsterke forskyvningen i oppmerksomhetsfokus, og dermed bidra til større bedring av humør hos personer med depresjon enn man kan ved medikamentell behandling alene.
Metode
Vi skal gjennomføre en randomisert kontrollert studie (RCT) for å undersøke kombinasjonen av antidepressiva (SSRI) og trening for å motvirke oppmerksomhetsskjevhet (Attention Bias Modification; ABM).
Resultatene fra RCT’en sammenlignes så med to ulike kontrollbetingelser. En kontrollbetingelse hvor personene svarer på en del spørreskjemaer, og en annen hvor personene bare svarer på noen få spørreskjemaer på starten og slutten av oppfølgingstiden.
Hypotesen er at de som har hatt den aktive ABM-treningen vil vise signifikant nedgang i depressive symptomer, sammenlignet med kontrollbetingelsene.
Hvordan ser dette ut i praksis?
Pasientene vil bli inkludert fra fastleger i norske kommuner (kommunehelsetjenesten). Den praktiske prosedyren blir at fastlegen gir beskjed til en prosjektkoordinator når de har startet behandling med SSRI på grunn av en depressiv lidelse. Koordinatoren vil informere om studien, få informert samtykke samt gjøre kliniske diagnostiske intervjuer.
Skårer pasienten på en depressiv lidelse vil pasienten bli randomisert til en av gruppene. Deretter vil pasienten bli fulgt opp på vanlig måte av fastlegen og samtidig være med i studien.
På grunn av ny anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi vil denne studien ha lave kostnader. Kliniske evalueringer og selve intervensjonen vil foregå digitalt.