Om prosjektet
Med Ungdoms-TOP ønsker vi å få mer kunnskap om hva som skjer med ungdommer som utvikler psykose, en tilstand som ofte medfører alvorlige psykiske helseproblemer. Målsettingen for denne vitenskapelige studien er å øke kunnskapen om årsakene til psykose blant ungdommer, og å bidra til sikrere diagnostikk, forbedrede behandlingsmuligheter og mulige preventive tiltak i fremtiden. Med dette siktemålet undersøker vi kliniske symptomer, kognisjon, samt utfører hjerneavbildning med magnetresonanstomografi (MR). Vi undersøker i tillegg genetiske og andre risikomarkører. Prosjektets fulle navn er Longitudinal Brain Imaging and Investigation of Etiological and Outcome Factors in Adolescent Early Onset Psychosis.
Bakgrunn
Det finnes lite kunnskap om de biologiske mekanismene som fører til utvikling av psykosetilstander blant ungdommer og behandlingsmulighetene er begrenset. Både gener og miljøfaktorer spiller en rolle, men det mangler fremdeles mye kunnskap om hvordan hjernen påvirkes og hva som kan gi økt risiko for å utvikle psykose.
I prosjektet undersøker vi sammenhenger mellom miljø og risikofaktorer, kliniske observasjoner og hjernefenotyper hos ungdommer med psykoselidelser. Vi har opprettet en database med kliniske og biologiske målinger hos ungdommer med psykoselidelser og klinisk økt risiko for psykose. Hittil har vi inkludert omtrent 100 pasienter med psykoselidelser (f.eks. schizofreni og bipolar lidelse) og 130 friske ungdommer fra Oslo og omegn og fra Karolinska Institutet i Stockholm. Vi inkluderer også deltakere med bipolarspektrumdiagnoser uten sikker psykose.
Deltakerne følges over tid og vi undersøker klinisk forløp, kognisjon, bruk av legemidler og biologiske markører deriblant strukturell og funksjonell hjerneavbildning. Vi undersøker faktorer som kan bidra til økt risiko for å utvikle psykoselidelser som genetiske mål, immun- og infeksjonsmarkører og fødselskomplikasjoner. Hensikten med prosjektet er å øke kunnskapen om psykoselidelser blant ungdom og å finne nye kliniske og biologiske markører som kan brukes i utvikling av ny diagnostikk, predikere risiko for psykose og for å forbedre behandlingen. Vi planlegger å videreføre prosjektet i minst tre år til og håper i denne tiden å bidra til kunnskapen om psykoselidelser hos ungdom.
Samarbeid
Ungdoms-TOP er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus og Diakonhjemmet sykehus og er en del av TOP-studien. Diakonhjemmet og NORMENT bidrar med infrastruktur og ansatte til studien. Ungdoms-TOP er finansiert av Norges Forskningsråd og Helse Sør-Øst, og mottar støtte fra Diakonhjemmet sykehus og Oslo universitetssykehus. Gjennom prosjektet samarbeider vi også tett med Karolinska Institutet i Stockholm.
Siden ungdommer med psykoselidelser er en sjelden gruppe samarbeider vi med nasjonale og internasjonale forskningsgrupper innenfor psykosefeltet som samler inn data på hjernefenotyper, kliniske observasjoner og genetikk.
For å gjennomføre slike internasjonale samarbeid har vi de siste årene koordinert en vitenskapelig arbeidsgruppe, ENIGMA-EOP. ENIGMA er et internasjonalt vitenskapelig nettverk av hjerneforskere og EOP er en forkortelse av begrepet «early-onset psychosis», på norsk «tidlig-debuterende psykose». ENIGMA består av flere arbeidsgrupper som forsker på temaer som epilepsi, søvn, spiseforstyrrelser, m.m.
Gjennom ENIGMA-EOP har vi publisert to større vitenskapelige arbeider. I den første studien undersøkte vi størrelsen på dyptliggende strukturer i hjernen. Vi fant endringer i enkelte strukturer som kan være spesielt sårbare ved tidlig-debuterende psykoser, spesielt schizofreni. (Gurholt et al., 2022). I den andre studien fant vi forskjeller på gruppenivå i hvit substans hos ungdom med psykoselidelser sammenlignet med friske ungdommer. Disse endringene skilte seg fra de man finner hos voksne med psykoselidelser og var mest fremtredende blant gutter med schizofreni (Barth et al., 2023).
Videre skal vi undersøke i hvilken grad hjernebarkens tykkelse, overflateareal og krumning er påvirket ved tidlig-debuterende psykoser. Vi undersøker også i denne studien hvordan hjernen utvikler seg over tid og hvordan hjernebarkens struktur påvirkes av risikofaktorer og antipsykotisk medisinering. Vi deltar også i en studie for å sammenligne ungdommer med psykoselidelser med personer som har blitt syke som voksne. Målet for denne studien er å se om noen endringer i hjernen er unike for tidlig-debuterende psykoser og lete etter prognostiske faktorer for klinisk utfall.
Les mer
Håper hjernestrukturen kan gi svar på psykiske lidelser, Forskningsmagasinet Apollon, 2/2022.
Agartz, I. & Smelror, R. (2023). Adolescent Psychosis, Clinical and Scientific Perspectives (1st ed.). Elsevier.