Han var den første til å lage stamceller av differensierte celler

Shinya Yamanaka var den første som viste hvordan modne, spesialiserte celler kan omprogrammeres til å bli stamceller, som igjen kan utvikle seg til ulike typer celler i kroppen. Onsdag 6. september kommer Nobelprisvinneren til Oslo.

Nobelprisvinner Shinya Yamanaka. Illustrasjon av Andy Potts.

Onsdag 6. september kommer Nobelprisvinner Shinya Yamanaka på besøk til Oslo for å holde et foredrag om en ny medisinsk æra med IPS stamceller.

– Stamceller er celler som er helt umodne, som både har evnen til å dele seg og danne nye stamceller, men som også har evne og mulighet til å differensiere, altså spesialisere seg til de ulike celletypene som er i det vevet der de oppholder seg, forklarer Morten Carstens Moe.  Han er professor II og øyelege ved Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi (HHA), ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus og medlem av Nasjonalt senter for stamcelleforskning ved UiO og OUS.

IPS-teknologi

Professor Morten Carstens Moe. Foto: UiO.

Shinya Yamanaka var den første som fant ut hvordan modne celler kan omdannes direkte til såkalte induserte pluripotente stamceller, også kalt IPS-celler. Med dette menes stamceller som kan bli til alle typer celler.

– Det spennende med den teknologien som Yamanaka har utviklet, er at de tar ferdige differensierte celler og noen spesielle faktorer, og lager nye stamceller av det, sier Moe.

Dette var et stort medisinsk gjennombrudd og denne banebrytende teknologien førte til at Yamanaka ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin.

- Yamanaka er egentlig ortoped, og gikk fra å reparere bein og brudd, til å bli en ledende grunnforsker. Før trodde vi at vi ikke kunne lage nye stamceller, men Yamanaka og kollegene utfordret dette prinsippet, sier forskeren.

Han forteller at IPS-teknologien først ble tatt i bruk hos pasienter for å behandle øyesykdom, på en 70 år gammel japansk kvinne.

– Legene tok hennes egne celler, laget IPS stamceller og differensierte disse cellene til pigmentceller som finnes under netthinnen. Så transplanterte man disse tilbake til pasienten, forklarer Moe.

Kan potensielt lage alt av nytt vev i kroppen

Stamcellebehandling er godt etablert fra før som behandling for blodkreft. Da tas stamceller fra pasientens benmarg og gis tilbake til pasientene etter kreftbehandling. Men Yamanakas forskning er likevel revolusjonerende.

- Det nye med både embryonale stamceller, altså stamceller fra overtallige befruktede egg, og Yamanakas IPS-teknologi, er at vi kan potensielt lage alt mulig nytt vev i kroppen, forteller Moe.

- VI kan lage nye øyeceller, nye hjerneceller, nye insulinproduserende celler, eller nye leverceller. Forskningen hans er revolusjonerende og det var derfor han fikk nobelprisen så tidlig etter at oppdagelsen.

Reiser flere etiske spørsmål

Forventningene har vært store til at IPS stamceller skal kunne brukes i behandling av mange typer sykdommer eller skader der vev og celler er ødelagt, som Alzheimers sykdom, hjerteinfarkt, slag, blindhet og diabetes. Stamceller kan også brukes til å forstå sykdomsmekanismer og teste nye legemidler.

Etter Yamanakas foredrag skal han delta i en paneldebatt om etiske aspekter ved stamcelleterapi. Moe ser frem til debatten og til en god diskusjon.

- Jeg håper vi kan diskutere både fremtidsrettet om hva denne type teknologi kan brukes til, og også etiske dilemmaer som alltid dukker opp når vi behandler pasienter med stamceller, både som behandler og som forsker, sier han.

De to typene umodne stamceller reiser begge etiske spørsmål ved bruk i fremtidig behandling og forskning. Med embryonale stamceller er det et dilemma hvorvidt det er etisk akseptabelt å bruke de overtallige befruktede eggene.  

- Når det gjelder IPS så er det færre etiske dilemmaer fordi vi tar pasientenes egne celler og gjør de om til stamceller. Utfordringen er at vi fortsatt ikke er helt sikre på langtidseffektene av denne behandlingen. Kan disse vevene som lages av slike stamceller lettere utvikle svulstvev? I tillegg kan det også være genetiske mutasjoner eller endringer i disse cellene som gjør at de blir raskere slitt. Så her er det mye vi ikke vet, og det er både spennende og en utfordring, forteller forskeren.

Samhandling mellom forskere og behandlere

Moe presiserer at det er veldig viktig å ha samarbeid mellom grunnforskerne og behandlere med pasientansvar.

- Selv om det er veldig mange pasienter som kommer til oss og sier at de ønsker stamcellebehandling, så er det vi som leger og behandlere som har det endelige ansvaret for at dette alternativet både skal være trygt og ha forventet nytte for det vi ønsker. Det er vi som har behandlingsansvaret og vi må være pasientens advokater når det gjelder slike nye medisinske framskritt, sier han.

Han fremhever fordelen med å ha et nasjonalt stamcellesenter ved universitetet, hvor basalforskere og klinikere kan diskutere åpent om både nye behandlingsmuligheter og om etiske dilemmaer knyttet til behandlingen. Men at stamceller alene er løsningen for fremtiden, det tror han ikke.

- Jeg tror verken stamceller, eller andre prinsipper som genterapi eller computere er løsningen alene. Sammenhengen mellom stamcellebehandling, genterapi, kunstig intelligens og IT-løsninger, det er det jeg tror kan gi en bedre behandling for pasientene i fremtiden, mener forskeren.

 

Av Julie Nybakk Kvaal
Publisert 29. aug. 2017 13:13 - Sist endret 29. aug. 2017 13:47