Forskningsmidlene ble utdelt i forbindelse med Kreftforeningens tildeling for 2018. Totalt ble 160 millioner fordelt på 30 prosjekter. Fem av prosjektene har tilknytning til UiO.
Flatmarks prosjekt har allerede pågått i flere år. Forskerteamet har samlet inn vevsprøver fra en rekke pasienter med spredning til bukhinnen av tykktarm- og endetarmskreft. Nå blir neste steg å analysere svulstvevet, og kartlegge hvorfor spredningssvulster til bukhinnen er aggressive og lite reaktive på behandling.
– Det var utrolig viktig for oss å få disse midlene nå. Vi har jobbet med prosjektet lenge, men trengte nye ressurser for å komme videre, sier Flatmark.
Vanlig spredningslokalisasjon
Årlig oppdages 4000 nye tilfeller av tykktarmskreft og endetarmskreft i Norge. De to kreftformene er blant de vanligste, og rammer like mange kvinner og menn. Spredning til bukhinnen er en av de hyppigst forekommende spredningslokalisasjonene, og oppstår når kreftceller løsner fra en svulst og går direkte ut i bukhulen. Tilstanden har dårlig prognose, og det trengs mer effektiv behandling.
– Vi må lære mer om denne spredningsformen. Svulster som trives med å vokse isolert i bukhinnen ser ut til å opptre litt annerledes. Ved å studere svulstene ser vi tydeligere hva som karakteriserer disse. Denne kunnskapen kan vi bruke til å utvikle mer persontilpasset behandling, sier kreftforskeren.
Biobank i verdensklasse
Ved Radiumhospitalet behandles pasientene først med operasjon, hvor man forsøker å fjerne alt synlig svulstvev i bukhulen. Deretter skylles bukhulen med oppvarmet cellegift. Behandlingen setter sykehuset i posisjon til å samle inn vevsprøver fra en spesiell undergruppe av pasienter.
– Vi har en biobank med svulstvev og kliniske opplysninger av mer enn 400 pasienter. Det er sannsynligvis en av de mest omfattende på verdensbasis. Vårt prosjekt er todelt. Første steg er å analysere svulstvevet. Videre har vi laget dyremodeller ved å ta vev fra pasienter og putte det i immundefekte mus. Modellene ligner veldig på hvordan sykdommen arter seg hos pasientene, og gjør at vi kan undersøke hvilken behandling som passer best i modeller med ulik genetisk bakgrunn.
Eksternfinansiering
Det er Kjersti Flatmark og forskergruppen Translational cancer therapy som er ansvarlige for genanalyseprosjektet. Planen er å komme langt i det treårsperspektivet studien varer. Fremtidshåpet er å finne en behandling som gjør flere pasienter helt friske, og i denne sammenheng er bidrag fra Kreftforeningen og andre private forskningsstiftelser avgjørende.
– Vi har nesten bare eksternfinansiert forskning av denne typen. Det er dette vi baserer alt vårt arbeid på. Slike tildelinger betyr alfa og omega for oss, fastslår Flatmark.